Om biblioteker og innlån – en replikk

Bergens Tidende Morgen, 03.06.2000

Universitetsbibliotekets råd har vedtatt at det skal innføres brukerbetaling på innlån. Den 16. mai hadde jeg et kritisk innlegg om dette i Bergens Tidende. I samme anledning kommenterte jeg, i nokså likefremme vendinger, bibliotekdirektør Kari Garnes’ famøse bemerkning: «Da tenker kanskje folk gjennom om de virkelig trenger all litteraturen de bestiller». Innlegget mitt har avfødt to reaksjoner som jeg for god ordens skyld bør svare på.

Førstebibliotekar Pål H.Bakka (Bergens Tidende, 25. mai) er enig med meg på alle punkter, både når det gjelder de mer allmenne forholdene på universitetsbiblioteket (: UBB er økonomisk «sveltefora», sliter med «lite tenlege bygg», noen avdelinger er «meir ’administrerte’ enn det dei treng vera») og når det gjelder selve saken om brukerbetaling på innlån (: «At hovudfagsstudentar skal betala for innlån er urimeleg». «Å krevja personleg betaling frå den vitskaplege tilsette er ikkje ein farande veg»). I tillegg peker han på at det er skeivheter i fordelingen av utgiftene for innlån mellom bibliotekene i det nasjonale bibliotekssystemet Bibsys, og at det er urimelig at høgskoler og institutter uten forskningsbiblioteker kan være gratispassasjerer og velte omkostningene over på universitetsbibliotekene.

Det går frem av innlegget til Leiv K. Sydnes (BT, 28. mai) at også han er enig med meg i det meste. Men som leder av universitetsbibliotekets råd, det rådet som fattet vedtaket, er han nærmest forpliktet til å markere en viss uenighet. Og det gjør han da ved å henvise til at vedtaket inneholdt flere andre punkter. Jeg har dog vanskelig for å se hvordan disse andre punktene endrer på selve kjernen i saken. De viktigste av dem dreide seg nettopp om etableringen av et nasjonalt avregningssystem mellom Bibsys-bibliotekene. Jeg er helt sikker på at de samarbeidende biblioteker er i stand til å finne hensiktsmessige administrative løsninger på dette problemet. Men det som interesser meg og andre brukere, er selvsagt hvem som i siste instans skal betale regningen. Å la forskere og studenter bære utgiftene for at UBB ikke er i stand til å stille helt nødvendige arbeidsredskaper til rådighet er naturligvis «ikkje ein farande veg» som Bakka skriver. Og det mener Sydnes sikkert heller ikke.

Derimot mener bibliotekdirektør Kari Garnes tilsynelatende at brukerbetaling kan virke disiplinerende på besværlige brukere: «Da tenker kanskje folk gjennom om de virkelig trenger all litteraturen de bestiller». I innlegget sitt skriver Sydnes om dette at, jo, det er faktisk noen «brukere som bestiller litteratur, men unnlater å hente den». Men, tilføyer han, «et stort problem er dette ikke». Og derfor tillegger han ikke Garnes’ bemerkning «vesentlig tyngde» – den var noe uoverveid, skriver han. Som gammel freudianer er jeg imidlertid tilbøyelig til å mene at det ofte er i de raske uoverveide bemerkningene at mer grunnleggende holdninger kommer til uttrykk.

Om det forholder sig slik også i dette tilfellet, er vanskelig å si. Men Garnes’ bemerkning antyder i det minste en holdning som er nokså vanlig i offentlige serviceinstitusjoner med lav standard: Det er ikke institusjonen selv som er problemet, det er brukerne. Hvis ikke brukerne var så utakknemmelige og kravstore, ville alt være greit.

Da liker jeg bedre Sydnes’ egen holdning som er den diametralt motsatte: UBB’s problemer skyldes at brukerne ikke har vært kravstore nok! År etter år har de tålmodig akseptert at universitetsledelsen har nedprioritert UBB på budsjettet. Det bør det bli slutt på, skriver Sydnes. Også på dette punktet er vi helt enige.

Biblioteker og fjernlån

Kommentar, Bergens Tidende Morgen, 16.05.2000

Bergens Tidende forteller (11.5) at universitetsbibliotekets råd har vedtatt at det skal innføres brukerbetaling på fjernlån, formodentlig fra 1.1.2001. Man vet ikke om man skal le eller gråte. Og i tillegg har bibliotekdirektør Kari Garnes så den frekkhet å si: «Da tenker kanskje folk gjennom om de virkelig trenger all litteraturen de bestiller». Snakk om å skyte seg selv i foten!

Mens vi venter på at biblioteksdirektøren kommer med en offentlig unnskyldning, er det kanskje på sin plass å repetere noen få, enkle kjensgjerninger:

Et universitetsbibliotek er et bibliotek som betjener et universitet. Derav navnet.

Et universitet er en institusjon som driver med forskning og forskningsbasert undervisning.

Å lese bøker og tidsskriftartikler, å sette seg inn i de enkelte fagfeltenes historie, å bruke deres standardverk, å holde seg orientert og oppdatert om hva som skjer i den aktuelle nasjonale og internasjonale forskningen - det er en vesentlig del av det arbeidet som forskere og studenter utfører på et universitet.

I så måte er biblioteket et av de viktigste arbeidsredskapene forskere og studenter har, ja, på visse fagfelt er det sannsynligvis det viktigste. Spør du vanlige ansatte på et av landets humanistiske eller samfunnsvitenskapelige fakulteter om hva som er den viktigste forutsetningen for bra forskning, er svaret som regel: et velfungerende forskningsbibliotek. Spør du om hvilket enkelttiltak som mest dramatisk ville forbedre forskningssituasjonen deres, er svaret dessverre ofte det samme: et velfungerende forskningsbibliotek. For de norske universitetsbibliotekene er nettopp ikke velfungerende. Målt med vanlig internasjonal standard er de desidert dårlige. Dette gjelder også  UBB, universitetsbiblioteket i Bergen - som til og med også kommer dårlig ut i nasjonal sammenheng.

Det hjelper fint lite at de ansatte på UBB er faglig oppdaterte og vennlige og hjelpsomme - når samlingen som helhet bærer preg av årtiers økonomisk sultefôring og administrativ vanrøkt. Alle som bruker biblioteket regelmessig, kjenner de problemene denne situasjonen medfører.

Hva gjør man når det lokale forskningsbiblioteket ikke fungerer tilfredsstillende? Man låner bøker og tidsskrifter på andre bibliotek. At forskere og studenter i dag kan gå på Internett og se presist hvilke bøker og tidsskrifter som er tilgjengelige andre steder i Norge, er sannsynligvis den viktigste forbedringen på biblioteksfronten i mange, mange år. For i dag kan fjernlån i noen grad kompensere for de lokale manglene.

Alt dette kan oppsummeres ganske enkelt: Forskere og studenter låner bøker og tidsskrifter andre steder fordi de ikke finner hva de trenger på det lokale universitetsbiblioteket.

Men bibliotekdirektør Kari Garnes mener altså at folk bør tenke gjennom «om de virkelig trenger all litteraturen de bestiller». For som hun sier: «Det koster oss mye tid og penger å få lånt bøker og tidsskrifter fra andre bibliotek».

Det er beklagelig at departementet og universitetsledelsene rundt om i landet ikke har skjønt at velfungerende biblioteker er en av de viktigste forutsetningene for å heve den almene forskningsstandarden i Norge. Men i Bergen blir saken selvsagt ikke bedre av at bibliotekets egen direktør ikke har skjønt det mer allmenne poenget med biblioteker. Hun mener åpenbart at folk ikke burde låne bøker i det hele tatt - eller, hvis det ikke kan unngås, så må det i hvert fall være så få bøker som mulig. Hun mener at forskere og studenter egentlig ikke, dypest sett, trenger de bøkene de bestiller - og at de, generelt, bare er en urimelig plage som koster bibliotekspersonalet tid og penger. Flott signal fra en leder av en serviceinstitusjon!