Verk av Haydn og Schubert
Liv Elise Nordskog, sopran; Turid Moberg Kirkbride, alt;
Richard Edgar-Wilson, tenor; Simon Kirkbride, bass.
Collegium Musicums kor og orkester
Dirigent: Eivind Aadland
Korskirken
Collegium Musicum i Korskirken med sjeldent spilte verk av Haydn og Schubert.
Det er sikkert mange grunner til at man sjeldent hører
Schuberts 2. symfoni live i konsertsalene. Men det kan ikke være musikalske
grunner. For dette er bestemt ikke noe ringe verk. Det demonstrerte Collegium
Musicums kor og orkester på søndag i Korskirken.
Visst er det snakk om et ungdomsverk - skrevet av en
bråmoden teenager som fremdeles gikk i videregående. Og visst er dette musikk
inspirert og preget av tidens store idoler. Men i Eivind Aadland og Collegium
Musicums friske fortolkning fikk man også en tydelig forsmak på alt det som
senere kommer til full utfoldelse hos den voksne Schubert: de grandiose
melodilinjene, den suverene, svevende balansegangen mellom dur og moll, de brå
skiftene i stemning og tempo. Og man hørte at Collegium Musicum for tiden er
inne i en positiv utvikling. For bortsett fra at de raske satsene ble avviklet
noe mekanisk og andpustent, var dette en nydelig fremførelse med bra klang og
kontroll i strykerne, fine innsatser i blåserne og en sterk obostemme i toppen.
Og så, etter pausen, enda et verk fra glemmeboken. Og enda
et verk som fortjener å bli spilt mye oftere: Haydns Skapelsesmesse, et flott
stykke musikk skrevet av en komponist som mot slutten av et langt liv har
overskudd og musikalsk autoritet til å tøye grensene og prøve nye muligheter
ut. Dette er en messe - med alle de delene som hører seg til, men den er langt
enklere og langt friere komponert enn tradisjonen tilsier det, og minner i
lange strekk mest av alt om et syngespill med kor og solister i musikalsk
dialog.
Og da er det bra at også Collegicum Musicums kor er inne i
en bra vekstperiode for tiden. Noen brå eksponeringer av herrestemmene avslørte
riktignok at det fremdeles mangler en del med hensyn til kraft og fylde i
dybden, men som helhet fungerte koret bra og ga solid motspill til de fire
solistene. Og blant solistene var det så visst ingen problemer med kraften og
fylden i dybden. For her sto den solide bassen Simon Kirkbride og la det
urokkelige fundamentet som er helt nødvendig i musikk av denne typen, og som
denne kvelden støttet Liv Elise Nordskog, Turid Moberg Kirkbride og Richard
Edgar-Wilson og fikk stemmene deres til å løfte seg, til å stråle og funkle.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar