«Meins Lebens Licht»
Nystedt – Bach
Det Norske Solistkor
Dirigent: Grete Pedersen
BIS
Kirkemusikalske komposisjoner av Bach og Nystedt
Med sine 26 sangere er Det
Norske Solistkor et lite kor, et kammerkor. Musikalsk sett er det et meget stort
kor, et kor av internasjonalt format. Det har eksistert i 65 år og har i hele
denne perioden bare hatt to ledere: Knut Nystedt som grunnla det i 1950 og
Grete Pedersen som avløste ham i 1990.
Solistkoret har alltid beveget
seg fritt omkring i det vokalmusikalske repertoaret, fra barokk og romantikk til
norsk og internasjonal samtidsmusikk, og i de senere årene også med utflukter
inn over det folkemusikalske feltet. Nystedt brukte i tillegg koret som et slags
verksted der han eksperimenterte med egne komposisjoner.
Nystedt som døde siste år,
ville fylt 100 år nå i september. I den anledningen hyller solistkoret og Grete
Pedersen ham som dirigent og komponist med en plate der de framfører fem av
hans kirkemusikalske komposisjoner og fletter dem sammen med to motetter av
Bach, Nystedts store forbilde og inspirasjon. Platen er en hyllest. Og også en
avskjed. Begge Bach-motettene – «O Jesu Christ, meins Lebens Licht» (BWV 118)
og «Jesu, meine Freude» (BWV 227) – er blitt til i forbindelse med begravelser
og har tekster som handler om befrielse fra det jordiske, om lidelse og om håp,
temaer som også går igjen i tekstene til Nystedts komposisjoner.
Solistkorets fremførelse
av Bach-motettene er rett og slett imponerende. Det lille kammerkoret får Bachs
kontrapunktiske stemmevev til å stå lysende klart og rent. Og klangen er nesten
overjordisk vakker. Det unge kammerorkesteret Ensemble Allegria akkompagnerer
og matcher korets klangideal. Musikerne spiller riktignok på moderne instrumenter,
men klarer likevel å få musikken til å klinge autentisk, med slanke, vibratoløse
strykere og syngende oboer.
Solistkoret gjør også en fin
innsats i Nystedt-komposisjonene. Mange av hans kirkemusikalske verk hadde
karakter av bruksmusikk, men på denne platen trekker Grete Pedersen og
Solistkoret fram en rekke større, mer komplekse verk og demonstrerer
spennvidden i produksjonen hans. Her er tidlige, neoklassiske komposisjoner,
her er modernistisk inspirerte eksperimenter med krasse dissonanser og
voldsomme dynamiske utsving. Og hele tiden en høyspent lidenskap, uttrykt med
musikalske midler, og sunget av et finstemt kor.
Platen slutter poengtert med
«Immortal Bach», Nystedts meditasjon over de åtte første taktene fra Bachs
koral «Komm, süsser Tod» (BWV 478).