Framtiden er ujevnt fordelt

Bergens Tidende, 11.09.2015

When You Cut Into The Present

Møster!

hubro

Møster! presser kjente formater og materialer til bristepunktet 

En gang på 1970-tallet holdt forfatteren William S. Burroughs et foredrag der han snakket om «cut-up» teknikken sin – dette at han tok tilfeldige tekster, egne eller andres, klippet dem i småstykker, stokket om på bitene og konstruerte nye tekster ut av det gamle materialet. I løpet av foredraget kom det fram at denne teknikken hadde gitt ham visjonære opplevelser. Burroughs mente, helt alvorlig, at han med sin ubevisste omorganisering av tilfeldige språkfragmenter av og til hadde skapt tekster som forutsa fremtidige begivenheter. Konklusjonen hans var: «Når du klipper i nåtiden, lekker framtiden ut».

Sitatet har lenge vært populært blant litterære surrealister og andre avantgardister. Nå dukker det opp i norsk progjazz-sammenheng som tittel på den siste utgivelsen fra plateselskapet hubro.  

På «When You Cut Into The Present» er William S. Burroughs’ futuristiske saks byttet ut med en saksofon – for det er Møster! som spiller, gruppen som for fem år siden signaliserte at saksofonisten og datarockeren Kjetil Møster var vendt tilbake til jazzscenen. I sin nåværende form består gruppen i tillegg til Møster av gitaristen Hans Magnus Ryan og trommisen Kenneth Kapstad, begge fra Motorpsycho, pluss bassisten Nikolai Eilertsen.

Det er bare et år siden kvartetten ga ut platen «Inner Earth». Den besto av en serie langsomme, glidende og flytende lydskulturer. Pulsen var lav. De enkelte instrumentene var mikset slik at de var vanskelige å skille fra hverandre. Og bare unntaksvis kom de store, brølende utbruddene som ellers er Kjetil Møsters signatur. På «When You Cut Into The Present» befinner gruppen seg et helt annet sted.

Det er fem numre på platen, fem stykker pumpende effektiv musikk i grenselandet mellom progjazz og noise der Ryans hvinende gitar og Møsters hysteriske saksofon blir sparket framover av Eilertsens bass og den alltid imponerende Kapstads trommer. På en måte er vi tilbake ved det som var Møsters første inspirasjon: den høystemte musikken i John Coltranes sene grupper – de enkle akkordrekkene, de insisterende, repeterende basslinjer og det voldsomme slagverket. Men likevel er mye annerledes nå. For dette er ikke messende, andaktsfull musikk som bygger seg langsomt opp over tid. Dette er musikk med utrolig kort lunte, musikk som i løpet av et par sekunder eksploderer og løfter seg opp i et register der varsellampene konstant lyser rødt.

Hva med framtiden da? Lekker den ut, når Møster og gruppen hans klipper seg inn i nåtiden og monterer ulike materialer sammen? Er «When You Cut Into The Present» en plate som forutsier «the shape of jazz to come» som Ornette Coleman i sin tid snakket om? Vel, den gjør nok ikke det. Eller gjør den?

«Framtiden er her allerede - den er bare ikke så veldig jevnt fordelt», sa science fiction-forfatteren William Gibson en gang. Kanskje er det denne ujevnt fordelte, musikalske framtiden vi hører av og til når Møster! presser kjente formater og materialer til bristepunktet.