Revestreker

Bergens Tidende, 30.11.2005

Klaverkonserter av Mozart

Alfred Brendel, klaver

Charles Mackerras, dirigent

Scottish Chamber Orchestra

Philips

En gammel ringrev spiller Mozart

Av alle Mozarts klaverkonserter er nr. 12 (K414) den mest sjarmerende – har Alfred Brendel sagt en gang. Og når man hører ham spille den sammen med Scottish Chamber Orchestra og Charles Mackerras, skjønner man hva han mener. Mozart skrev den i 1782. Han var 26 år gammel, var nettopp kommet til Wien og skulle presentere seg for sitt nye publikum. Hvilket han gjorde med en frisk, lys komposisjon, full av fine melodier og finurlige vendinger, og med rikelig plass for solisten til å imponere og briljere. Gamle Brendel går til saken med liv og lyst, boblende av glede over alle de revestreker den unge Mozart har funnet på. Og slår deretter om og kaster seg inn i tolkningen av platens andre Mozart-konsert, nr. 17 (K453) – som han spiller med all den alvor, tyngde og livserfaring som dette komplekse verket krever.

Saklighet

Bergens Tidende, 16.11.2005

Truls Mørk

Bachs Cello-suiter

Virgin

Dobbelt-cd

Truls Mørk tolker Bach

En samling korte dansesatser – allemander, sarabander, menuetter. Fine, klare melodilinjer skrevet for en ensom cello. På papiret ser det så lett og naturlig ut, men i virkeligheten er det seks fryktinngytende verk som Bach har skrevet. For at disse suiter for solo-cello skal bli til klingende musikk, må det en stor musiker til. Truls Mørk har hva denne musikken krever: en varm, nyansert tone og en svimlende teknikk som setter ham i stand til å klare selv de mest halsbrekkende passasjene.

Det er mye som klinger nytt og annerledes på disse to platene. Nesten i hver sats er det uventede fraseringer og personlige grep. Men samtidig er tolkningen generelt mer preget av respekt og ærefrykt enn av spontan utfoldelse. Mørk legger musikken frem, alvorlig, saklig, i lange perioder nærmest stakkato. Det skaper klarhet, men det fantasifulle, det frodige og strømmende som også ligger i Bachs musikk, får bare lov til å bryte igjennom i sjeldne tilfeller.

Potens

Bergens Tidende, 30.11.2005

Verk av Bartók

Annar Follesø, fiolin

Björn Nyman, klarinett

Christian Ihle Hadland, klaver

2L

Annar Follesø med kraftfull tolkning av Bartóks fiolinmusikk

Konkurransen er hard når det gjelder Béla Bartoks fiolinmusikk, men Anner Follesø går på med krum hals og feier i en del tilfeller konkurrentene av banen. Hans potente tolkning av sonaten for solofiolin imponerer med robuste akkorder og lange, seige linjer. Også i sonate nr. 2 for fiolin og klaver satser han på det store, kraftfulle uttrykket. En fiolinist som Christian Tetzlaff har kanskje større sans for de spirituelle sidene i denne musikken. Til gjengjeld står han ofte noe i skyggen av sin pianist, Leif Ove Andsnes, mens Follesø gjennom hele sonaten har et fint balansert samspill med Christian Ihle Hadland. Platen slutter med en spretten versjon av «Contrasts», det sjarmerende stykket for fiolin, klaver og klarinett som Bartók i sin tid skrev til Benny Goodman.

Det hete begjæret

Bergens Tidende, 06.11.2005

Richard Strauss: Salome

Pawel Wunder (tenor), Anna Lubanska (mezzo), Eilana Lappalainen (sopran) og Ronnie Johansen (baryton).

Regi: Martin Otava

Scenografi: Ján Zavarsky

Dirigent: Jacek Kaspszyk

Bergen Filharmoniske Orkester

Den polske nasjonaloperaen Teatr Wielki i samarbeid med Opera Vest

Grieghallen

Profesjonell, gjennommusikalsk oppsetning av Richard Strauss’ opera Salome

En operaforestilling der musikken og teksten står i sentrum, der regien ikke motarbeider verket, der store sangere får lov til og klarer å skape dramatikken selv med egne musikalske og teatralske midler – en slik forestilling presenterer Opera Vest i Grieghallen i disse dagene: Den polske nasjonaloperaen Teatr Wielkis oppsetning av Richard Strauss’ Salome.

Den engelske forfatteren Oscar Wilde som skrev librettoen til Salome, hentet historien fra Bibelen og gjorde den til en pirrende fortelling om forvillet seksualitet, om erotikk som slår over i sadisme og dødsdrift, om dunkle, incestuøse følelser og om «det hete begjæret»: Den purunge prinsesse Salome blir erotisk betatt av den fangne profeten Johannes. Da han avviser henne, blir hun grepet av raseri. Hun utnytter sin erotiske makt over stefaren sin, Kong Herodes; hun stripper for ham, og tvinger ham til å gi henne Johannes Døperens hode til gjengjeld.

I Grieghallen er det Ronny Johansen som har den krevende rollen som den kyske, stålsatte Johannes Døperen, en rolle han synger med voldsom stemmeprakt og imponerende scenisk autoritet. Men når denne betente historien om gammeltestamentlig dekadanse og depravasjon, skal bli til opera, står og faller alt til sjuende og sist med hvordan man håndterer tittelrollen. Hvilket ikke er noen enkel sak. For vel har Wilde beskrevet Salome som en purung, overspent teenager, men Strauss har på sin side skrevet partiet i det høyeste registret, beregnet på en stor «hochdramatisch» stemme av den typen man normalt bare hører hos veldig modne sopraner.

Det er sjeldent det lykkes å løse denne konflikten mellom rolle og stemme i Salome – og faktisk er det lang tradisjon for å la en eldre sopran synge rollen og så klare stripteasen ved hjelp av en ung stand-in. Men den finsk-canadiske sopranen Eilana Lappalainen har i de senere årene vist seg i stand til å oppfylle Strauss’ umulige krav. Noe hun demonstrerte meget overbevisende i går kveld i Grieghallen. Hun har en kraftig, uttrykksfull stemme og enorm vokal stamina; hun har et stort dramatisk talent og klarer alle rollens voldsomme psykologiske skift fra forstyrret teenager til erotisk kvinne til rasende galskap. Og i tillegg er hun vakker og har både utseende og fysisk styrke til å danse de sju slørs dans – for straks etterpå å kaste seg ut i nye vokale utfordringer.

I rollene som Herodes og Herodias, Salomes mor, hørte vi Pawel Wunder og Anna Lubanska, to solide sangere fra den opprinnelige polske oppsetningen. Mange av de mindre rollene var besatt med lokale krefter. Vi merket oss spesielt tenoren Svein Erik Sagbråten som ga en flott, uttrykksfull tolkning av Narraboths parti.  

I orkestergraven satt musikerne fra Bergen Filharmoniske Orkester og spilte Strauss-opera som om de aldri hadde bestilt annet. Under ledelse av den glimrende polske dirigenten Jacek Kaspszyk ble det lagt fargestrålende, komplekse lydtepper under sangerne med flott utnyttelse av hele spennet fra wagnersk senromantikk til sitrende, høyspente utflukter i tonalitetens grenseland.

Med andre ord: en fantastisk operakveld.

Et enkelt hjertesukk på tampen: I programmet skriver Opera Vest på hjertegripende sponsor-newspeak at samarbeidet med Teatr Wielki har til formål «å videreutvikle profesjonell bergensk operakompetanse».  Men, lurer man på, er kompetansen ikke snart så velutviklet at Opera Vest kunne begynne å lage sine egne produksjoner?