Bergens Tidende, 23.10.2012
Kirsten Flagstad
The Voice Of A Century
Membran Documents
Gjenhør med Kirsten Flagstad
Tiden arbeider for oss som er interessert i gamle plater.
Den europeiske copyrightgrensen er 50 år. Altså er det hvert år plater som ikke
lenger er beskyttet, plater som er fritt vilt, innspillinger som kan gjenutgis
og selges for en billig penge av enhver som måtte ønske det.
Tyske Membran Documents er et av mange nye selskaper som
arbeider på dette feltet. I deres billigserie med gjenutgivelser av
innspillinger som er falt i det fri, er turen nå kommet til Kirsten Flagstad.
For skarve 150 kroner får du «The Voice of a Century», en boks med ti cd-er som
dekker perioden 1935 til 1957.
Flagstad er trolig tidenes best dokumenterte norske
kunstner. Gjennom en nesten 50 år lang karriere nådde hun å være med på opp mot
tusen plater, et tall som fremdeles vokser etter hvert som nye liveopptak
dukker opp. Hun var «århundrets stemme», i alle fall det 20. århundres største
Wagner-sopran, og denne delen av hennes karriere er selvsagt spesielt godt
dokumentert på plate og i live-opptak. Det finnes for eksempel over ti
komplette opptak av hennes Tristan og Isolde, 2-3 komplette versjoner av Ringen
med henne i rollen som Brünhilde, osv.
Det sier seg selv at hele denne kolossale produksjonen ikke
kan rommes på 10 plater. Det kan bare bli smakebiter. Men boksen gir likevel et
godt inntrykk av viktige deler av karrieren hennes. De tidlige amerikanske
Wagner-innspillingene med Lauritz Melchior er med, men ikke opptak fra
Flagstads tid som superstar på Metropolitan – de er fremdeles beskyttet av den
noe strengere amerikanske copyright-lovgivningen. Det er med andre ord først og
fremst den «europeiske» Flagstad som er dokumentert på de ti platene. Og i
tillegg ligger hovedvekten på årene etter andre verdenskrig.
Hun var den første som spilte inn «Vier letzte Lieder» av Richard
Strauss. De er med i boksen. Vi hører henne synge Grieg akkompagnert av
pianisten Gerald Moore. Vi hører henne som robust fortolker av Purcell og
Händel i versjoner med stort orkester. Men først og fremst hører vi henne som
Wagner-sopran – i Wesendonck-Lieder, igjen med Gerald Moore ved klaveret, i
sjenerøse utdrag fra Ringen med Wilhelm Furtwängler opptatt live på La Scala i
1950, i Furtwänglers studieinnspilling av Tristan og Isolde fra 1952. Og mye,
mye mer.
Det er knitrende overflatestøy på noen av platene, det er
hostende publikum i liveopptakene, men Flagstad brenner gjennom det hele med
sin glansfulle, overjordisk vakre stemme, lidenskapelig, inntrengende, med
knivskarp intonasjon, med sylspiss artikulasjon, med sømløst legato. På de
siste innspillingene er hun i slutten av 50-årene, men stemmen hennes har
fremdeles monumental kraft og har i tillegg fått mørke, varme farger i
mezzo-registeret.
Den gamle, amerikanske musikkskribenten Alexander J. Morin
skrev engang om Flagstad: «Å høre hennes kraftfulle, rene, gylne toner klinge
uanstrengt høyt oppe over den sterkeste orkesterklang – det er en av de mest
elektrifiserende vokale begivenheter du noensinne kommer til å oppleve». Når du
lytter deg igjennom disse ti platene, skjønner du hva han mente.
