Soile Isokoski, sopran
Marita Viitasalo, piano
Håkonshallen
Barbara Bonney hadde meldt avbud til konserten i
Håkonshallen fredag kveld; den finske sopranen Soile Isokoski sprang til – og
klarte den vanskelige situasjonen med glans. Hun er vel ennå kun i begynnelsen
av sin karriere, men virker allerede fullbefaren. Stemmen hennes er moden, med
et klangfullt mørkt mellomregister og et imponerende glansfullt toppregister
som hun behersker og fargelegger suverent.
Ved fredagens konsert presenterte hun et allsidig utvalg av
lied-litteraturens sentrale deler. Tyngdepunktene lå omkring Schubert, Grieg og
Sibelius, men nyere musikk var også representert, med Bernsteins små morsomme
Kid Songs og Sallinens melankolske drømmesanger. Hennes tolkning av de
forskjellige verk var i visse tilfeller overraskende, men alltid konsekvent:
Liedsang er for Isokoski ikke primært intimitet, men drama – opera overført til
den lille salen, det lille formatet.
På programmet sto derfor fortrinnsvis verk fra den
fortellende, ekspressive delen av lied-repertoaret. I hvert enkelt tilfelle
satset Isokoski med opplagt dramatisk talent på de store kraftige effektene og
de klare følelsesuttrykkene. Det kunne kanskje virke litt vel voldsomt i de to
innledende Mozart-ariene, men fungerte ellers glimrende, spesielt i Schubert-utvalget
der en nyansert tolkning av «Gretchen am Spinnrade» sto frem som et av kveldens
høydepunkter. Og etter å ha hørt Sissel Kyrkjebøs forsiktige Solveig på DNS
dagen før, var det en sann fornøyelse å møte en sangerinne som torde – og kunne
– gi de virtuose ordløse passasjene i Solveigs Sang fullt blow out. Alt i alt
et interessant bekjentskap. Vi hører gjerne fra Isokoski igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar