Jorunn Marie Bratlie, piano
Troldsalen
Lørdag klokken halv tolv i Troldsalen: Eva Knardahl har
meldt avbud. Det blir altså ingen uroppførelse av Olav Anton Thommesens Grieg-variasjoner
denne gangen. Jorunn Marie Bratlie har, med fire dagers varsel, påtatt seg å
gjennomføre resten av det annonserte programmet. Men hun må jammen væpne seg
med tålmodighet: Det mangler en lille gruppe tilhørere – en av turbussene fra
byen er forsinket. 20 minutter senere er alle omsider på plass, konserten kan
starte. Og etter et par minutter får pianoet så plutselig kraftig konkurranse:
2-3 digitalklokker larmer lystig et sted nede blant publikum på de forreste
benkene.
I en slik situasjon ville mange pianister ha mistet
besinnelsen. Ikke Bratlie: Urokkelig, dypt konsentrert, fullstendig upåvirket
av de helt urimelige omstendighetene gav hun oss festspillenes hittil sterkeste
Grieg-opplevelse.
På programmet sto Folkelivsbildene, Holberg-suiten og den
mektige Ballade i g-moll, tre krevende, virtuose verk som Bratlie gav en
saftig, kraftfull fortolkning. Hun har det tekniske overskuddet som er
nødvendig for å få disse verkene til å leve, og hennes foredrag er klart og
gjennomartikulert, med presisjon i detaljen og imponerende overblikk.
Det var selvsagt både folketone og dans i framførelsen, men
først og fremst satset Bratlie på å gjøre rede for de kraftige kontrastene i
disse verkene: Hun understreket collagepreget i Folkelivsbildenes karnevalssats
og framstilte med maksimal effekt spenningen mellom det sirlig dansante og det
melankolsk deklamerende i Holberg-suiten. Og gav så til slutt en åndeløs
fortolkning av Balladen der det ikke handlet om å dempe konfliktene, men tvert
imot om å understreke verkets tragiske, motsigelsesfylte karakter.
Bratlie søker ikke forsoning. Hun ser først og fremst
splittelse og konflikt i Griegs verk. Og hun forsvarer denne oppfattelsen med
en gjennomført, konsekvent fortolkning.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar