BIT 20: The North Sea Project
Music Factory
Verftet
Alt åndet fred og fordragelighet da Music Factory søndag
holdt avsluttende konsert på Verftet. Det var igjen medlemmer av BIT 20 som var
i ilden, og som vanlig ble det presentert samtidsmusikk, men for en gangs skyld
handlet det om vennlig, imøtekommende musikk, musikk som neppe kan forarge
noen.
Det startet, noe usikkert, med Per Nørgaards «Diptychon» for
fiolin og klaver, et lite to-satset verk som spesielt fokuserer på fiolinens
overtoneregister. Mer overbevisende var fremførelsen av «Hunting Gathering»,
engelskmannen Kevin Volans' stort anlagte strykekvartett som kommenterer og
leker med en rekke av den klassiske strykekvartettens virkemidler. Og endelig,
som effektfull finale, presenterte BIT-folkene en saftig versjon av Henryk
Goréckis barokk-aktige konsert for cembalo og strykere med den
allestedsnærværende Jarle Rotevatn som rytmisk pumpende innpisker på cembalo.
Underveis fikk vi også høre Finn Mortensens tørre, kantete
Fantasie for trombone solo, sobert spillet av John Arild Suther. Men bortsett
fra dette ene eksemplet på innbitt, hermetisk modernisme sto kvelden ellers i
forsoningens tegn. I de andre verkene var det fast rytmikk, gjenkjennelige
temaer, nydelige melodiske linjer, rene treklanger, osv. – altså nettopp den
slags virkemidler som den klassiske modernismen i sin tid så hårdnakket
forkastet. Likevel ville det være feil å si at denne harmoniske og melodiske
musikken representerer et fall, et forræderi mot de gamle, høye idealene.
Snarere er det slik at verk av denne typen ligger i logisk forlengelse av den
uforsonlige modernismen: Etter den store renselsen av materialet har det igjen
blitt mulig å skrive vakker musikk.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar