Verk av Sæverud, Sibelius og Beethoven
Henning Kraggerud, fiolin
Dirigent: Simone Young
Bergen Filharmoniske Orkester
Grieghallen
Flott tolkning av Beethovens femte symfoni på Harmoniens bursdagsfeiring
Harmonien blir 235 år. Ikke noe rundt tall, likefrem. Men
bra nok til en liten bergenserfestlighet med fanfare, prolog, spredt allsang og
bløtkake i pausen. Kvelden endte med touche til Simone Young. Hvilket ikke er
mer enn rett og rimelig. For det som egentlig bør feires, hver dag, bursdag
eller ei, er naturligvis at Harmonien i disse årene har en sjefsdirigent som
formår å få orkestret til å løfte seg, folde seg ut, til å stråle og blomstre.
På torsdag var det ganske visst i første omgang unge,
fantastiske Henning Kraggerud som blomstret og dominerte scenen suverent med en
åndeløs, på en gang dypt inderlig og virtuost utagerende tolkning av Sibelius'
fiolinkonsert. Men så, etter pausen, ble det orkestrets tur: Beethovens femte
symfoni, et mirakel av konsentrasjon og klarhet, fremført med utrettelig energi
og med et sugende drive gjennom alle satser, fra aller første bankende figur
til aller siste fortissimo fermat.
Prøvesteinen i dette verket har alltid vært den ubrutte
overgangen mellom tredje og fjerde sats. På torsdag ble denne lange
forvandlingen fra moll til dur spilt optimalt ut, drevet igjennom med tvingende
nødvendighet slik at fjerdesatsen ble nettopp dette triumferende,
transcenderende gjennombruddet som dikteren E.T.A. Hoffmann hadde i tankene da
han i 1810 skrev sin berømte anmeldelse av verket: «Musikken åpner et ukjent
rike for mennesket; en verden som ikke har noe til felles med den ytre
sanseverden som omgir ham, en verden i hvilken han forlater alle følelser som
kan defineres ved hjelp av begreper, for å hengi seg til det uutsigelige».
Gratulerer med dagen. Og med Simone Young.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar