Bergens
Tidende Morgen, 23.05.1998
Marianne Thorsen, fiolin
Julian Milford, piano
Troldsalen
Kraftfull og myndig fiolinist i Troldsalen
Det er nesten ufattelig så mye musikalsk styrke det er i
denne spinkle trønderen: Marianne Thorsen, 26 år gammel, fiolinist, årets
Rikskonsertdebutant. Debutant i gåseøyne, skynder vi oss å si – for dette er
absolutt ikke noen skjelvende nybegynner, det er en sikker kunstner som tross
sin unge alder allerede er langt inne i en internasjonal karriere.
Vi hørte henne sist for tre uker siden i Grieghallen som
solist i Lasse Thoresens krevende fiolinkonsert. På torsdag i Troldsalen fikk
vi et mer nyansert bilde av henne i en konsert med tre store fiolinsonater på
programmet – Fauré (nr. 1, op. 13), Debussy og Grieg (nr. 3, op. 45). Pluss,
inneklemt mellom disse tre kammermusikalske tungvekterne: «Fratres» – Arvo Pärts salvelsesfullt
tilbakeskuende chaconne.
Et fyldig, vidtrekkende program, altså. Som ble flott
fremført av Thorsen i tett samspill med den glimrende engelske pianisten Julian
Milford. Det var stor musikalsk spennvidde, og det var typeriktige nyanser i
tolkningene, fra Faurés emosjonelt høyspente romantikk til impresjonismens
svanesang hos den sene Debussy. Og samtidig var det da anledning til å studere
noen grunnleggende trekk i Marianne Thorsens kunstneriske temperament.
Hvis man skal karakterisere hennes spillestil under ett, er
det ord som kraftfull og myndig som melder seg først. Selv om hun er en teknisk
orientert fiolinist som setter den klare diksjonen i høysetet, så virker hennes
tolkninger aldri akademiske, men befriende robuste, ja, i store strekk nesten
muskuløst kjødelige, med tydelig og sterk markering av de enkelte frasenes
indre artikulasjon. Legg så til at hun har full kontroll over de musikalske
forløpene, og at hun styrer samspillet med pianisten med naturlig autoritet. Og
at hun kan spille Halvorsens «Veslemøys sang» som ekstranummer, så ikke et øye
er tørt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar