Overjordiske komposisjoner

Bergens Tidende, 14.05.2008

Audivi Vocem

Thomas Tallis, Christopher Tye, John Sheppard

The Hilliard Ensemble

ECM New Series

The Hilliard Ensemble på hjemmebane med anglikansk kirkemusikk fra 1500-tallet.

Det begynner å bli en stund siden de fire herrene i The Hilliard Ensemble sto og koret kultivert bak Jan Garbarek på «Officium» og «Mnemosyne». Siden har de vært involvert i andre crossover-prosjekt, men av og til har de også utgitt plater i eget navn, plater der de synger det repertoaret de er best til: flerstemmig vokalmusikk fra middelalder, renessanse og barokk. For fem år siden kom de med et utvalg av Bachs protestantiske motetter. Nå er de tilbake, denne gangen på hjemmebane med anglikansk kirkemusikk fra 1500-tallet.

Platen Audivi Vocem presenterer korverk av tre sentrale navn i engelsk musikkhistorie – Thomas Tallis, Christopher Tye og John Sheppard. De var nesten jevnaldrende og alle fikk sin musikalske utdannelse på 1530-tallet – den turbulente perioden da Henrik d. 8 brøt med paven i Rom og opprettet sin egen statskirke. Hele det tradisjonelle liturgiske stillaset ble demontert; gudstjenesten ble forenklet; og kirkemusikken måtte tilpasse seg nye, mer jevne rammer.

På platen konsentrerer Hilliard-ensemblet – for tilfellet utvidet med bassen Robert Macdonald – seg om årene i midten av århundret. De har valgt en rekke verk der man hører de første konsekvensene av den musikalske omleggingen, men der det fremdeles også er tydelige forbindelser bakover til den eldre tradisjonen.

I den nye, anglikanske gudstjenesten dyrket man det enkle og beskjedne. Musikken er derimot fargesprakende og, først og fremst, helt overveldende kompleks, et flettverk av stemmer som beveger seg mot og fra hverandre og skaper en gåtefull klangrikdom. Hilliard-ensemblet mobiliserer hele sin fabelaktige teknikk og sangkultur og får alle de forgrenede stemmene til å føye seg bruddløst sammen slik at man ofte glemmer at det faktisk ikke er instrumenter, men menneskestemmer som fremfører disse overjordiske komposisjonene.

Når dette er sagt, bør det tilføyes at cd-formatet egentlig passer veldig dårlig til slik musikk. De enkelte verkene ble i sin tid skrevet som korte, glansfulle innslag i et religiøst ritual. Det var selvsagt aldri meningen at de skulle stå alene, langt mindre at de skulle fremføres i en jevn strøm etter hverandre. Hilliard-ensemblet har konstruert platen slik at det blir en viss avveksling gjennom programmet. Men hvis man skal yte musikken rettferdighet, skal man nok ikke ta platen i ett jafs, men høre verkene enkeltvis. Med lange pauser imellom.