Tilbake til Bach

Bergens Tidende, 03.11.2013

Bach: Kantaten

Christine Schäfer

Berliner Barock Solisten

RIAS Kammerchor

Sony

Christiane Schäfers andre plate for Sony

Det er ikke bare Leif Ove Andsnes som er gått over til Sony. Etter at det store plateselskapet for et par år siden begynte å satse på klassisk musikk igjen, er det blitt underskrevet mange nye kontrakter. Blant annet har mange kjente, tyske kunstnere fått husly hos Sony. Sopranen Christiane Schäfer er en av dem.

Hennes første plate for Sony kom i 2011. Den het «Arias» – og, ja, det var arier på den. Men noen helt vanlig arieplate var det dog ikke snakk om. For mens andre sangere lager arieplater med highlights fra en enkelt komponist eller en avgrenset musikkhistorisk periode, valgte Schäfer å sette sammen en plate som musikkhistorisk sett spente fra barokk til senmodernisme, en plate som startet med Händel og sluttet med Messian og som underveis var innenom Verdi, Richard Strauss og Schönberg.

Schäfers «Arias» var en slags kunstnerisk selvangivelse. For hun er en sangerinne som det alltid har vært vanskelig å plassere i tradisjonelle båser. Siden debuten i 1990 har hun sunget alt mellom himmel og jord – kantater, oratorier, operaer, konsertstykker, lieder. Og hun har dekket alle musikkhistoriske perioder fra barokken og fremover. I tillegg har hun deltatt i multimediale eksperimenter, og hun har også drevet med musikalsk «gender bending», for eksempel ved å ta tradisjonelle, tunge maskuline roller på repertoaret.

Men så kommer hun nå med en plate som er den rake motsetning til «Arias», en plate som bare rommer musikk av en enkelt komponist – tre kantater av Bach. På en måte er Schäfer her gått tilbake til begynnelsen, ikke bare til barokken, den eldste musikken hun arbeider med, men også tilbake til Bach som hun tidligere har sunget, blant annet i Helmuth Rillings store kantateprosjekt, men som ikke har vært på repertoaret hennes i de senere årene.

På den nye platen blir Schäfer akkompagnert av de spenstige Berliner Barock Solisten – et kammerensemble sammensatt av musikere fra Berliner Philharmoniker. Berliner-ensemblet spiller i tillegg to instrumentalstykker av Bach innimellom de tre kantatene.

Platen starter med en liten overraskelse: Bach skrev opprinnelig kantaten «Ich habe genug» (BWV 82) for basstemme, men her får vi den altså sunget av en sopran. I manuskriptet åpner Bach riktignok for at kantaten ikke nødvendigvis skal synges av en bass, men likevel virker det som om en sopranstemme blir litt for lett og skrøpelig i dette relativt solide verket, noe som kanskje også henger sammen med at den vakre oboen som vanligvis gir solisten motspill gjennom hele kantaten, her er forsvunnet og erstattet av en fløyte som ikke har samme store uttrykksregister.

«Mein Herze schwimmt im Blut» (BWV 199) fungerer betydelig bedre. Kantaten som ble funnet i 1911 på Det kongelige Bibliotek i København, fremføres slik Bach opprinnelig skrev den – som en livlig dialog mellom sopran og obo båret av et enkelt strykerakkompagnement. Og her kommer Schäfers lyse, moderne stemme helt til sin rett med lange, bevegelige fraseringer og slanke toppnoter.

Platen slutter med «Ich bin vergnügt mit meinem Glücke» (BWV 84), enda en kantate med sopran og obo i vakkert samspill. Og som ekstra attraksjon kommer RIAS Kammerchor og synger den flotte avsluttende koral, «Ich leb indes in dir vergnüget».