Den lokale lyden

Bergens Tidende, 13.11.2013

Mazurka

Researching Chopin

Nils Henrik Asheim

Lawo Classics

Alternative klangbilder i Chopins musikk

  

Svenske Andreas Eklöf og Mats Persson lager lydkunst på et klavikord fra 1700-tallet. András Schiff innspiller sene verk av Beethoven på et hammerflygel bygget i Wien omkring 1820. Og Lawo utgir en plate der Nils Henrik Asheim spiller Chopin på et Collard & Collard taffelpiano fra 1830-årene. Tre utgivelser i løpet av et par uker er kanskje for lite til at vi kan snakke om en trend. Men disse platene – og flere andre fra de senere årene – vitner i alle fall om en stigende interesse for lyden av gamle klaviaturinstrumenter.

Schiff snakker om klavermusikkens «globalisering» i Steinway-flygelenes tidsalder. De nye platene dyrker det «lokale», kunne vi si, det annerledes, de alternative lydbildene som oppstår når musikken spilles på gamle lydsvake instrumenter i intime rom. 

I Asheims tilfelle dreier det seg altså om Chopin. I 2010 utga han og Gjertruds Sigøynerorkester sine frie, folkemusikalske tolkninger av en håndfull mazurkaer og fikk Spillemannsprisen for det. På den nye platen sitter han alene ved det gamle taffelpianoet på Ulefos Hovedgaard i Telemark og spiller alle mazurkaene.

«Når du spiller på dette instrumentet, kommer du så nær strengene at det føles som å stryke hånda over dem», skriver Asheim i tekstheftet. Og understreker hvordan de ulike seksjonene av klaviaturet gir ulike klang. «Høyre hånd er en fiolin, venstre hånd en gitar, eller det hele er en harpe».

Det er en veldig annerledes Chopin vi hører på denne platen. Asheims tolkninger har det frie, improvisatoriske drivet og den deklamatoriske gestikken vi forventer av musikken, men vi hører også materialets motstand, anstrengelsene som må til for å få det gamle instrumentet til å lystre og gi lyd. Det er noe veldig fysisk over disse tolkningene, et klanglig nærvær. Og en sår melankoli.