Hele verden i en symfoni

Bergens Tidende, 27.11.2013

Shostakovich: Symphony No.4

Vasily Petrenko

Royal Liverpool Philharmonic Orchestra

Naxos 

Petrenko avslutter sin Sjostakovitsj-serie på Naxos

I løpet av de siste årene har Valery Petrenko, Oslofilharmoniens nye sjefsdirigent, spilt inn alle Sjostakovitsjs 15 symfonier sammen med Royal Liverpool Philharmonic Orchestra. At platene ikke har vært mye omtalt her hjemme, er egentlig synd. For det er en god serie – selv om noen av Petrenkos valg kan diskuteres, og orkesteret ikke alltid er i toppform.   

Siste plate kom nå i høst – en innspilling av Sjostakovitsjs symfoni nr. 4. Han skrev den i 1936, men siden han nettopp var blitt offentlig kritisert av Stalin, turde han ikke la den fremføre. Verden fikk først høre den i 1961, et kvart århundre senere.

Den fjerde symfonien er et av Sjostakovitsjs merkeligste, mest sammensatte verk – tre ubalanserte satser sprengfylt med stoff, musikk som spenner fra frysende ironi til dyp tragikk. Gjennom hele verket er det referanser til Gustav Mahlers andre og femte symfoni – som en slags markering av at Sjostakovitsj, som Mahler, prøvde å skape en symfoni som kunne romme hele verden.

Petrenko tegner denne verden opp i klare farger og former. Han understreker de musikalske ekstremene. Og han disponerer kreftene godt, sørger for at orkesteret har energi og styrke til å klare de turbulente passasjene. Det er fremdrift i tolkningen, et preg av uavvendelig skjebne. Og han klarer å lande orkestermaskinen uten at den forsonende avslutningen klinger naivt. Det er mange andre innspillinger på markedet, men Petrenkos versjon står seg i konkurransen. Og siden det er Naxos som utgir platen, er den i tillegg rørende billig.