En ny, sterk stemme

Bergens Tidende, 11.12.2013

Roots and Stems

Hayden Powell

Periskop

Solid andreplate fra trompetisten Hayden Powell

Siste år vakte Hayden Powell oppmerksomhet med debutplaten «The Attic». Nå er trompetisten fra Molde tilbake, denne gangen med «Roots and Stems», en solid andreplate som slår fast at den norske jazzscenen har fått en ny, sterk stemme.

På «The Attic» spilte Powell med full rytmegruppe og hadde Tore Brunborg med på tenorsaksofon. I år spiller han trio med bassisten Jo Skaansar og pianisten Eyolf Dale som begge også var med på debutplaten. Som enslig blåser får Powell en fremskutt og utsatt posisjon, men eksponeringen gir ham samtidig anledning til å demonstrere at han har mye på hjerte som komponist og mye å fare med som solist. Hans store, åpne messingtone og hans elastiske, bevegelige frasering vekker minner om 1960-tallets store trompetister. Og trioens materiale og spillestil er i det hele tatt tydelig inspirert av post-bop’ens spenstige smågrupper. Men musikken deres er likevel ikke nostalgisk tilbakeskuende. Det blåser frisk kuling på platen. Her er enkle, sangbare melodilinjer, her er rå soloer innrammet av snodige, kantede arrangementer. Og underveis veksler musikerne fleksibelt mellom stramme styrte forløp på tradisjonens grunn og friere sekvenser der Powell vrenger og krenger trompetens lyd mens Eyolf Dale spiller seg inn i samtidsmusikkens grenseområder.

Men er ikke trioformatet litt aparte, da? Blir en jazztrio uten trommer ikke ensformig og stillestående? Nei, faktisk ikke. Skaansar og Dale fungerer godt sammen, de legger det nødvendige rytmiske fundamentet og selv i de raskeste numrene driver de Powell fremover, så effektivt og swingende at du sjeldent savner en trommeslager.

Høflig og dannet

Bergens Tidende, 08.02.2012

The Well

Tord Gustavsen Quartet

ECM

Romantikk og gode melodier på Tord Gustavsens nye plate

Pianisten Tord Gustavsen er ute med en ny plate: «The Well» – hans femte utgivelse på ECM. På de tre første var han akkompagnert av bass og trommer. Så i 2010 kom platen som fikk Spillemannsprisen – «Restored, Returned» -- der klavertrioen var blitt til en kvartett med Tore Brunborg på tenorsax, Mats Eilertsen på bass og Jarle Vespestad på trommer. Og der Kristin Asbjørnsen var med som vokalist.

Det er den samme gruppen, nå bare uten Asbjørnsen, som vi hører på «The Well», altså en plate i det klassiske kvartettformatet. Men selv om det er føyd en tenorsax til, er det på et vis business as usual, en typisk Gustavsen-plate basert på det mønsteret han etablerte på de tre første trioplatene.

I et intervju nå nylig i Aftenposten i forbindelse med lanseringen av The Well snakket Gustavsen om sitt romantiske hjerte og om sin grunnleggende interesse for den gode melodien. Og romantikk og gode melodier er det i alle fall i rikelig mål på platen: Elleve lavmælte, inderlige ballader, elleve enkle, melankolske melodier med hint av kirkerom og nordisk folketone. Alle skrevet av Gustavsen selv.

Balladeformatet åpner for de små nyansene, sa han i Aftenposten-intervjuet, og understreket at det er et format som krever oppmerksomhet fra lytteren. Men det er kanskje der platens problem ligger.

Det er en fin plate, ingen tvil om det. Uttrykket er inntrengende, stemningen vemodig og meditativ. De fire musikerne spiller seg samstemt og høystemt. gjennom Gustavsens materiale. Men etter hvert som man lytter seg gjennom platen, får musikken samme hypnotiske karakter som man kjenner fra meditasjonsmusikk: Det ensartete, avdempete uttrykket gjør det vanskelig å fastholde oppmerksomheten. Man faller hen, synker ned, ikke i musikken, men i egne tanker.

Som kjent er Gustavsen både som komponist og solist inspirert av kirkelig musikk og sakrale uttrykk. Av og til kunne man ønske at noen ville banne i kirken hans. Det skjer ikke på denne platen. Her går alt høflig og dannet for seg. Men det er noen små passasjer der noe plutselig åpner seg, der musikken begynner å flytte og løfte seg. Som i «Playing» der Gustavsen får aktivt motspill fra Jarle Vespestads trommer. Eller i den avsluttende variasjon av «Communion» der Mats Eilertsen henter buen sin fram og skaper ekspressive arabesker med bassen sin. Og først og fremst skjer det i de korte glimtene der Tore Brunborg trer fram på scenen og slår seg løs med stor, saftig saksofontone.

Et musikalsk visittkort

Bergens Tidende, 28.09.2011

Hayden Powell: The Attic

Inner Ear

Flott platedebut i klassisk kvintettformat

Trompetisten Hayden Powell er, tross sitt engelskklingende navn, oppvokst i Molde og har gått på jazzlinja i Trondheim. Nå debuterer han med en plate i klassisk kvintettformat der han spiller sammen med tenorsaxofonisten Tore Brunborg, bassisten Jo Skaansar, pianisten Eyolf Dale og nederlandske Jasper van Hulten på trommer. Det er en del skisseaktige, frie improvisasjoner på «The Attic», men i de sentrale numrene plasserer de fem musikerne seg på tradisjonens solide grunn med et klangbilde og en tilgang til materialet som vekker minner om Hancock/Hubbard-kvintettene fra 1960-tallet. Det er energi og nerve i spillet. Rytmegruppens livlige, lydhøre samspill med blåserne er imponerende. Og Powell selv trekker av og til lange linjer bakover til tradjazzen med en hes, ekspressiv messingtone à la Wild Bill Davison. Platen er et fint musikalsk visittkort som viser at Powell har musikalsk spennvidde både som solist og komponist. Det skal bli spennende å følge ham videre fram på veien.