Viser innlegg med etiketten Eyolf Dale. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Eyolf Dale. Vis alle innlegg

En ny, sterk stemme

Bergens Tidende, 11.12.2013



Roots and Stems
Hayden Powell
Periskop

Solid andreplate fra trompetisten Hayden Powell


Siste år vakte Hayden Powell oppmerksomhet med debutplaten «The Attic». Nå er trompetisten fra Molde tilbake, denne gangen med «Roots and Stems», en solid andreplate som slår fast at den norske jazzscenen har fått en ny, sterk stemme.

På «The Attic» spilte Powell med full rytmegruppe og hadde Tore Brunborg med på tenorsaksofon. I år spiller han trio med bassisten Jo Skaansar og pianisten Eyolf Dale som begge også var med på debutplaten. Som enslig blåser får Powell en fremskutt og utsatt posisjon, men eksponeringen gir ham samtidig anledning til å demonstrere at han har mye på hjerte som komponist og mye å fare med som solist. Hans store, åpne messingtone og hans elastiske, bevegelige frasering vekker minner om 1960-tallets store trompetister. Og trioens materiale og spillestil er i det hele tatt tydelig inspirert av post-bop’ens spenstige smågrupper. Men musikken deres er likevel ikke nostalgisk tilbakeskuende. Det blåser frisk kuling på platen. Her er enkle, sangbare melodilinjer, her er rå soloer innrammet av snodige, kantede arrangementer. Og underveis veksler musikerne fleksibelt mellom stramme styrte forløp på tradisjonens grunn og friere sekvenser der Powell vrenger og krenger trompetens lyd mens Eyolf Dale spiller seg inn i samtidsmusikkens grenseområder.

Men er ikke trioformatet litt aparte, da? Blir en jazztrio uten trommer ikke ensformig og stillestående? Nei, faktisk ikke. Skaansar og Dale fungerer godt sammen, de legger det nødvendige rytmiske fundamentet og selv i de raskeste numrene driver de Powell fremover, så effektivt og swingende at du sjeldent savner en trommeslager.

Sin egen herre

Bergens Tidende, 26.10.2011


Eyolf Dale
Hotel Interludes
Curling Legs

Pianodebut i krevende soloformat


Pianisten Eyolf Dale er trippelplateaktuell for tiden. Han var med på Hayden Powells «The Attic» som vi anmeldte for et par uker siden. En duo-plate med saksofonisten André Roligheten er nettopp utkommet. Og inn imellom har Dale utgitt sin første plate i eget navn, en plate i det krevende soloformatet. «Hotel Interludes» rommer ni improviserte forløp spilt med fulltonende flygelklang og utnyttelse av hele instrumentets register. På tre av numrene har Dale i tillegg preparert de dype oktavene slik at det høres ut som om han akkompagnerer sig selv på kontrabass. Det er imponerende klaverteknikk på platen. Pluss en sprudlende musikalsk fantasi som utvisker grensene mellom jazz og andre musikkgenrer. For Dale låner fritt fra hele det siste hundreårets klaverhistorie. Det er klang av fransk impresjonisme på platen, det er tunge Mussorgskij-akkorder, det er ekkoer av Ligetis frenetiske etyder. Men først og fremst er det en personlig tone som klinger igjennom det eklektiske vevet. Når det gjelder de store jazzforgjengerne på feltet, sokner Dale kanskje mest til Brad Mehldau, men han er sin først og fremst sin egen herre.

Et musikalsk visittkort

Bergens Tidende, 28.09.2011


Hayden Powell: The Attic
Inner Ear

Flott platedebut i klassisk kvintettformat


Trompetisten Hayden Powell er, tross sitt engelskklingende navn, oppvokst i Molde og har gått på jazzlinja i Trondheim. Nå debuterer han med en plate i klassisk kvintettformat der han spiller sammen med tenorsaxofonisten Tore Brunborg, bassisten Jo Skaansar, pianisten Eyolf Dale og nederlandske Jasper van Hulten på trommer. Det er en del skisseaktige, frie improvisasjoner på «The Attic», men i de sentrale numrene plasserer de fem musikerne seg på tradisjonens solide grunn med et klangbilde og en tilgang til materialet som vekker minner om Hancock/Hubbard-kvintettene fra 1960-tallet. Det er energi og nerve i spillet. Rytmegruppens livlige, lydhøre samspill med blåserne er imponerende. Og Powell selv trekker av og til lange linjer bakover til tradjazzen med en hes, ekspressiv messingtone à la Wild Bill Davison. Platen er et fint musikalsk visittkort som viser at Powell har musikalsk spennvidde både som solist og komponist. Det skal bli spennende å følge ham videre fram på veien.