Klanglig raffinement

Bergens Tidende, 04.06.2014

Liebestreu

Helene Wold, sopran

Liv Glaser, fortepiano

Lawo 

Historisk informerte tolkninger av musikk fra miljøet omkring Clara og Robert Schumann

At platen «Liebestreu» minner om et godt, gjennomtenkt konsertprogram, er kanskje ikke så rart. Helene Wold og Liv Glaser er kjent for sine tematisk organiserte konserter der verker blir satt sammen med omtanke og sans for innbyrdes musikkhistoriske forbindelseslinjer.

På den nye platen dreier det seg om musikk fra første halvdel av 1800-tallet, om sanger og klaverstykker som på forskjellig måte har tilknytning til miljøet omkring Clara og Robert Schumann.

Det starter med noen av Felix Mendelssohns sanger fra ungdomstiden, blant annet den berømte «På sangens vinger». Etterpå gjelder det Robert Schumann og husvennen Johannes Brahms. Begge komponister er representert med både sanger og klaverstykker, men verkene deres er flettet inn mellom hverandre slik at det oppstår interessante sammenhenger og kontraster på kryss og tvers. 

Helene Wolds lyse, slanke stemme passer fint til de innledende Mendelssohn-sangene som hun gir en sart, uskyldig kvalitet. At hun også kan åpne opp for det store, dramatiske uttrykket, demonstrerer hun i de mer komplekse Schumann- og Brahms-sangene som hun i noen tilfeller gir en nesten operaaktig karakter.

Liv Glaser akkompagnerer på et Alois Graff fortepiano fra 1825. Klangen er klar, anslaget delikat. Og Glaser minner oss i tillegg om at også Schumanns og Brahms’ store, komplekse klaverkomposisjoner er skrevet for et slikt instrument. For meg er hennes lette og perlende versjon av Brahms’ «Intermezzo» (op. 119:1) et av platens høydepunkter. For ikke å snakke om tolkningen av «Des Abends» fra Schumanns Fantasistykker (op. 12) – klanglig raffinement og sublim rytmisk balansekunst.    

Inspirert av Norge

Bergens Tidende, 08.05.2012

Roser og Kjerlighed

Inspired by Norway

Lawo

Musikk fra 1800-tallets borgerlige dagligstuer

Sopranen Helene Wold og gitaristen Vegard Lund føler seg godt hjemme i 1800-tallets borgerlige musikkultur. På den forrige platen presenterte de lieder i samtidige parallellversjoner for gitarakkompagnement. Nå har de tatt fram en rekke eksempler på dansk-norske forbindelser i periodens musikkliv. Platens undertittel «Inspired by Norway» henspiller på at det først og fremst dreier seg om danske komponisters musikk til dikt av Welhaven, Ibsen og Bjørnson.  Wold har denne gang fått følge av barytonen Per Andreas Tønder. Dessuten medvirker den engelske pianisten Eugene Asti i et par av numrene. Det er mye god musikk på denne platen. Det meste er upretensiøse romanser og småstykker av Henrik Rung og P. E. Lange-Müller, beregnet til å bli framført i de borgerlige dagligstuene. Uttrykket er noe begrenset, men musikken klinger godt og blir framført med fin sans for det intime formatet. Platens funn er en rekke korte, romantiske karakterstykker for gitar skrevet av Henrik Rungs sønn Frederik – stort sett ukjent musikk som står seg fint i konkurransen med datidens internasjonale gitarstjerner.

Intimt

Bergens Tidende, 24.03.2010

Lieder mit und ohne Worte

Helene Wold, sopran

Vegard Lund, gitar

Lawo

Avdempete liedtolkninger

Lieder fra begynnelsen av 1800-tallet synges i dag vanligvis med klaverakkompagnement, men i sin tid ble mange av dem utgitt i parallellversjoner for gitar, et instrument som hadde sitt store gjennombrudd i nettopp denne perioden. På platen «Lieder mit und ohne Worte» fanger ekteparet Helene Wold og Vegard Lund elegant og musikalsk det intime uttrykket i slike sanger – hun med lys, nesten ungpikeaktig sopran, han med avdempet gitarakkompagnement. Høydepunktet er en dramatisk versjon av Schuberts «Der Wanderer», mens det tekstlige og musikalske materialet ligger på et noe jevnere nivå i sanger skrevet av Ludwig Spohr og de store gitaristene Diabelli og Giuliani. Det er også verk for sologitar på platen, blant annet en omhyggelig, velartikulert tolkning av Giulianis Händelvariasjoner (op. 107) og – min favoritt – en flott utgave av Schuberts «Lob der Tränen» nennsomt transkribert for gitar av Johann Kaspar Mertz.