Bergens Tidende, 04.06.2014
Liebestreu
Helene Wold, sopran
Liv Glaser, fortepiano
Lawo
Historisk informerte tolkninger av musikk fra miljøet omkring Clara og Robert Schumann
At platen «Liebestreu»
minner om et godt, gjennomtenkt konsertprogram, er kanskje ikke så rart. Helene
Wold og Liv Glaser er kjent for sine tematisk organiserte konserter der verker blir
satt sammen med omtanke og sans for innbyrdes musikkhistoriske
forbindelseslinjer.
På den nye platen dreier det
seg om musikk fra første halvdel av 1800-tallet, om sanger og klaverstykker som
på forskjellig måte har tilknytning til miljøet omkring Clara og Robert
Schumann.
Det starter med noen av Felix
Mendelssohns sanger fra ungdomstiden, blant annet den berømte «På sangens
vinger». Etterpå gjelder det Robert Schumann og husvennen Johannes Brahms. Begge
komponister er representert med både sanger og klaverstykker, men verkene deres
er flettet inn mellom hverandre slik at det oppstår interessante sammenhenger
og kontraster på kryss og tvers.
Helene Wolds lyse, slanke
stemme passer fint til de innledende Mendelssohn-sangene som hun gir en sart,
uskyldig kvalitet. At hun også kan åpne opp for det store, dramatiske uttrykket,
demonstrerer hun i de mer komplekse Schumann- og Brahms-sangene som hun i noen
tilfeller gir en nesten operaaktig karakter.
Liv Glaser akkompagnerer på
et Alois Graff fortepiano fra 1825. Klangen er klar, anslaget delikat. Og
Glaser minner oss i tillegg om at også Schumanns og Brahms’ store, komplekse
klaverkomposisjoner er skrevet for et slikt instrument. For meg er hennes lette
og perlende versjon av Brahms’ «Intermezzo» (op. 119:1) et av platens
høydepunkter. For ikke å snakke om tolkningen av «Des Abends» fra Schumanns Fantasistykker
(op. 12) – klanglig raffinement og sublim rytmisk balansekunst.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar