Overganger

Bergens Tidende, 17.01.2007

Randi Stene, mezzosopran

Trondheim Symfoniorkester

Muhai Tang, dirigent

Simax

Randi Stene synger Zemlinsky og Schulhoff

Wieneren Alexander Zemlinsky og tsjekkeren Erwin Schulhoff døde begge i 1942, den ene i amerikansk eksil, den andre i en konsentrasjonsleir i Bayern. De ble mer eller mindre glemt etter krigen og er først kommet på repertoaret igjen i cd-alderen. På den nye platen presenterer Randi Stene og Trondheimsymfonikerne Zemlinskys Maeterlinck-sanger (op.13) og Schulhoffs to «symfonier for altstemme og orkester» (opp. 26 og 28). Det er flotte, dramatiske verk fra tiden like før og etter første verdenskrig, skrevet i overgangen mellom senromantikk og ekspresjonisme, med hint av Strauss hos Zemlinsky og en raffinert, Mahlersk klangbeherskelse hos Schulhoff. Orkestret spiller upåklagelig, og Randi Stene har fin sans for melankolien i disse sangene. Hennes mørke stemme legger seg inn i orkesterklangen nesten som et ekstra instrument, men blir av og til noe skinger og blafrende, spesielt i de voldsomme utblåsningene hos Zemlinsky.

Hindemiths humor

Bergens Tidende Morgen, 06.05.2003

Paul Hindemith: Kammermusik

Concertgebouw-orkestret

Riccardo Chailly

Decca

En flott serie gjenutgivelser med Riccardo Chailly og Concertgebouw-orkestret.

Noe av stemningen fra Riccardo Chaillys første turbulente år med Concertgebouw er fanget på de fem dobbelt-cd'ene med gjenutgivelser fra 1987-94 som nettopp er gitt ut i billigserien Double Decca.

I bunken er det en dobbelt-cd med Mahlers vokalmusikk sunget av den store Brigitte Fassbaender. Her er Stravinskijs ballettmusikk. Her er verk av Schönberg og Zemlinsky fra den gang senromantikken forvandlet seg til modernisme. Og her er min personlige favoritt: En komplett innspilling av Paul Hindemiths «Kammermusik»-serie. Chaillys tolkning vakte furore da den kom ut i 1990, og den virker like overveldende i dag: Dette er skarp, intens musikk, full av humoristiske lån og sitater, spilt med ironi og vidd av et spenstig orkester. Og av gode solister. Hør en hvitglødende Kim Kashkashian spille bratsj-stemmen i «Kammermusik» nr. 5 og bli overbevist. Bedre kan dette visst ikke gjøres.