Marit Osnes Aambø, mezzosopran
Graham Johnson, klaver
Troldsalen
Søndagsmatiné i Troldsalen: enda en konsert i serien om
"Grieg i verden". Og enda et liedprogram. Denne gang med
mezzosopranen Marit Osnes Aambø som solist.
Dagens tema var «England». Og sant nok ble forbindelsen
vestover antydet med en liten bukett Delius-sanger til tekster av Bjørnson og
Ibsen, men i andre avdeling handlet det faktisk utelukkende om den tyske
tradisjonen: først fem Schubert-lieder til tekster av Goethe og til slutt et
utvalg av Griegs egne, tyske sanger.
Likevel var det uten tvil Englands dag på Troldhaugen – for
ved flygelet satt en av tidens førende akkompagnatører, engelskmannen Graham
Johnson som har overtatt lied-stafetten etter Gerald Moores død.
Det er vanskelig å si presist hva det er som skiller Johnson
fra så mange andre av tidens topprofesjonelle akkompagnatører. Selvsagt støtter
han sangeren, selvsagt er han tilbakeholdende, aldri «too loud». Men samtidig
har han så dette helt spesielle som gjør at selv de mest kjente, de mest
forslitte klaverstemmene klinger på en måte man aldri har hørt før. Han spiller
diskret, nesten selvutslettende – likevel sitter man helt ute på kanten av
stolen for å få alt med.
Kanskje er hemmeligheten simpelthen at han spiller disse
stemmene slik de opprinnelig var tenkt: som selvstendige, kammermusikalske
kommentarer til det vokale utsagnet. Slik fungerte det i det minste ofte i
samspillet med Marit Osnes Aambø ved søndagens konsert. Som lied-sangerinne er
hun avdempet, konverserende, med et tilbakeholdt foredrag tilpasset det lille
formatet. I første del av programmet hadde hennes stemme ganske visst tendenser
til å gli ut av fokus nettopp i de mest dempede partiene, men hun sang seg opp
i løpet av konserten, og både i Schubert-liederne og de avsluttende Grieg-sanger
var det mange fine øyeblikk der samspillet mellom hennes stemme og Johnsons
akkompagnement fungerte ideelt: som sivilisert konversasjon mellom to
likeverdige parter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar