Kristen Øgaard, orgel
Collegium Musicums Kor og Messingensemble
Korskirken
Hollenderen Adrian Willaert som i 1527 ble tilsatt som
kapellmester ved Markuskirken i Venedig vakte oppsikt i hele Europa: Han
plasserte små grupper av musikere og sangere rundt omkring i kirkens gallerier
og lot dem svare og imitere hverandre i løpet av konsertene – og skapte med
dette enkle grepet en trend som på lenger sikt kom til å endre hele
musikkhistorien: Siden hans dager og helt frem til avantgardens siste skrik ved
sommerens festival i Donaueschingen har den europeiske musikken vært en rom-kunst,
tenkt og komponert i forhold til bestemte romtyper, en struktur av klanger
fordelt i konkrete rom.
Det var eksempler fra den aller tidligste fasen av denne
romkunsten som sto i fokus ved søndagens konsert i Korskirken. Under ledelse av
Karl O. Midtbø fremførte Collegium Musicums messingblåsere en serie
åtte-stemmige verker skrevet omkring 1600 av italieneren Giovanni Gabrieli, en
av Willaerts etterfølgere i Venedig. Det er musikk som klinger blekt og
monotont i en vanlig konsertsal og som derfor sjeldent høres i våre dager. Men
når den, som her i Korskirken, oppføres i et rom av den riktige typen, et rom
med rikelig takhøyde, og med musikerne plassert på den riktige måten, i grupper
på solid avstand av hverandre – så viser det seg plutselig at dette jo egentlig
er ganske festlig, glansfull musikk, full av morsomme påhitt og underfundige
ekko effekter.
Man hadde gjerne hørt Collegium Musicums kor i verker av
samme karakter, fra samme periode. Nå ble det i stedet til en avdeling
religiøse folketoner i forskjellige nyere arrangementer – velmenende, men
aldeles uinteressante verker, kjemisk renset for musikalsk substans. Og når den
musikalske substansen mangler, da hjelper det fint lite at koret, under Rolf
Sæviks ledelse, synger klart, velartikulert, med smukk, egal klang og god linjeføring.
Å velge repertoar er også en del at kunsten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar