Sibylla Rubens, sopran
Elisabeth Föll, klaver
Troldsalen
Det var synd og skam at ikke mange flere hadde funnet veien
til Troldhaugen søndag ettermiddag. For det var faktisk et glimrende og ganske
tankevekkende program som den tyske sopranen Sibylla Rubens og hennes pianist
Elisabeth Föll hadde satt sammen.
Det startet med et utvalg av Robert Schumanns lieder;
deretter fulgte Griegs Seks Tyske Sanger, op. 48, til tekster av bl.a. Goethe
og Heine; og til slutt et blikk fremover mot senromantikken med et utvalg av
Gustav Mahlers sanger fra ungdomstiden og fra Des Knaben Wunderhorn. Altså:
enda et program med Grieg i sentrum, men denne gangen et program der han først
og fremst ble betraktet som sentraleuropeer.
Rubens og Föll gjorde bevisst og reflektert rede for de
kontinentale aspektene av hans tyske sanger, og de betonet de melodiske,
harmoniske og tekstlige forbindelsene til Schumanns og Mahlers lieder. Og, nok
så viktig, de gjorde det med overbevisende musikalitet: Föll i bakgrunnen,
diskret, sikker; Rubens i forgrunnen med naturlig autoritet og et levende, utvungent
foredrag, en ekte liedsangerinne på vei frem. Hun er ennå ganske ung, men
stemmen har allerede nå den tilstrekkelige fylden i alle registre, og dersom
det kreves, slår hun til med voldsom kraft i toppen.
Rubens var underfundig, skjelmsk i Mahlers enkle, naive
ungdomssanger, og sjarmerende likefrem i Griegs og Schumanns kjærlighetssanger,
men hun har bestemt også sans for det mer komplekse og dramatiske. Det
demonstrerte hun flere ganger underveis og kanskje aller mest bevegende i
ekstranummeret, en mørk og smertefull utgave av Griegs Våren. Hun sang den på
norsk, men både teksten og musikken hadde, som resten av søndagens program, et
umiskjennelig – og i situasjonen ganske overbevisende – tysk tonefall.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar