Jan Wiese, obo
Jørgen Knudsen, Bo Krister Wallström og Hansakvartetten
Autunnale: Festival for Samtidsmusikk
Cinemateket, USF
Det sto performance på programmet da Autunnalen nådde
Cinemateket siste torsdag. Først et innslag med oboisten Jan Wiese. Det var i
realiteten ferdig etter to-tre minutter. Men dessverre oppdaget Jan Wiese ikke
det: Han fortsatte med å mase rundt på gulvet de neste to-tre timer – slik
føltes det i det minste. Han tente sin lighter, han skilte sin obo, han pustet
og han stønnet, han satte et engelskhorn sammen, han pustet og stønnet, han
satte oboen sammen igjen, han pustet og stønnet, osv., osv. – en uendelig lang,
selvhøytidelig og dypt kjedsommelig oppvisning av de mest forslitte grep og
effekter fra det internasjonale performance repertoaret, det hele ispedd noen
stumper fargeløs, småmodernistisk improvisasjonsmusikk. Innslaget sluttet med
at han spilte to instrumenter samtidig. Déja vu, déja entendu: Roland Kirk
gjorde det med større talent i 1962. Og den gangen hadde det ennå en viss
musikalsk mening.
Så var det noe mer smekk for skillingen da Jørgen Knudsen og
Bo Krister Wallström inntok scenen med deres performance «Alias Målt Perfekt
Stopp»: Først en alenlang ironisk takketale til Gud og hvermann; så et
dansenummer til tango, salsa, high life o.l.; så musikk for strykekvartett og
obligat slangetemmerske; og til slutt en direkte TV-overføring av fyrverkeri
fra plassen foran Verftet. Usammenhengende, udisiplinert, fjollet – jovisst,
men i det minste gjennomført med energi og humør. Og med tongue in cheek. En
liten uforpliktende musikalsk spøk – som sikkert vil kunne gjøre lykke ved
julefesten i Ny Musikk, Avd. Bergen, men som er alt for privat til å kunne
interessere andre enn nettopp de aller nærmeste venner og bekjente. Selv
slangen kjedet seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar