Turid Olin Grimstad, sopran
Signe Bakke, klaver
Troldsalen
«Nocturnes» – nattstemninger – kalte Chopin i sin tid en serie korte,
improviserende klaverstykker. Pianisten Signe Bakke hadde valgt et av dem som
sitt solonummer ved søndagens konsert i Troldsalen – og det var bestemt ikke
noe tilfeldig valg, for hennes usentimentale fremstilling av Chopins mørke,
uttrykksfulle nattmusikk med de melankolske melodilinjene falt helt nydelig
inn i resten av søndagens program og passet perfekt til den fine samling lieder
som sopranen Turid Olin Grimstad presenterte for oss.
Grimstad synger både de sentrale romantikerne – Schubert, Grieg,
Tsjaikovskij – og en moderne tradisjonalist som Samuel Barber. Og hos dem alle
lytter hun seg frem til musikkens nattsider, hos dem alle velger hun ut sanger
om de tyngste tingene, sanger om avskjed og ensomhet, om lengsel og smerte –
som hun fortolker klart, renferdig, med omhu og alvor.
Hun står tydeligvis ved begynnelsen av karrieren. Stemmen hennes er ennå
meget ung, den er ikke ferdig utviklet, men allerede nå har den en markant
retning. Og hun har funnet seg et repertoar som passer bra til dens mørke
karakter. Eldre sangerinner vil selvsagt kunne legge betydelig mer livserfaring
og musikalsk farge inn i sanger av denne typen, men ofte mens man lytter til
Grimstads presise, enkle foredrag blir man minnet om at mange av disse
romantiske nattstemningene jo faktisk opprinnelig ble skrevet til og sunget av
slike meget unge stemmer.
Vi har blitt så vant til å høre «inderlige» fortolkninger av disse
sangene og deres musikalske melankoli, at vi nesten har glemt at det også går
an å betrakte dem som masker, som roller man kan leke med. Å synge lieder kan –
slik Turi Grimstad overbevisende demonstrerte det ved søndagens konsert – være
en mulighet for den unge kunstneren til å eksperimentere med et sett sterke
følelsesuttrykk i miniatyrens format.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar