Profesjonelt og avslappet

Bergens Tidende Morgen, 25.10.1994

Liv Kjersti Knutsen Sandve, sopran

Tore Dingstad, piano

Troldsalen

Det sto fin de siècle på det meste av den musikken vi hørte i Troldsalen på søndag. Sopranen Liv Kjersti Knutsen Sandve hadde satt sammen et program med hovedvekt på verk fra 1880-årene, verk som på en interessant måte demonstrerte de musikalske brytningene i perioden opp mot århundreskiftet.

Først var det Grieg, den modne Grieg med de seks tyske lieder, op.48, et verk som skriver seg direkte inn i sentrum av den europeiske romantikken. Og deretter musikk av to unge løver, Claude Debussy og Richard Strauss, tyveåringer på vei inn i en ny tid. Av Debussy hørte vi noe av det første han skrev, fire ukarakteristiske, litt nølende sanger som først ble publisert mange år senere, åtte år etter hans død, mens den jevnaldrende Strauss bl.a. var representert med Mädchenblumen, op.22, fire elegante sanger skrevet av en selvsikker, frekk komponist som allerede på dette tidspunktet hadde en betydelig produksjon bak seg.

Det var med andre ord betydelig spennvidde i Liv Kjersti Knutsen Sandves program, spennvidde i musikalsk stil, men også i selve formatet der vi beveget oss fra den intime dagligstuen hos Grieg til det store dramatiske uttrykket hos Strauss. Og selv om Sandve i Grieg-avdelingen ga oss nydelige, uttrykksfulle versjoner av «I rosentiden» og «En drøm», så var det helt klart at hun følte seg bedre hjemme hos Debussy og Strauss, i det store formatet som passer til hennes kraftige, lett metalliske operastemme.

Det var en del steder underveis der stemmen ikke var helt i vater, og de høye partiene i Strauss ble mot slutten temmelig skingrende. Men hun og Tore Dingstad, hennes glimrende pianist, tok alt med knusende ro; de skapte en behagelig upretensiøs atmosfære og arbeidet seg profesjonelt og avslappet gjennom de tekniske problemene.