«Siste nytt fra Bergen»
Ingar Bergby, dirigent
BIT 20 Ensemble
Music Factory
Nye Bergenskomposisjoner på musikkfabrikken
Siste helg var det «The Oslo Sound» på Music Factory. Og
fredag kveld var da turen kommet til «Siste Nytt fra Bergen». Oppmuntrende
nytt: «Sinfonietta» av Torstein Aagaard-Nielsen og «Movements» av Knut Vaage.
To ferske – og friske, spenstige verk,
fremført med omhu og engasjement av BIT 20 og dirigenten Ingar Bergby.
Er det en særlig «Bergen Sound»? Kanskje det. I hvert fall
har de to verkene mye til felles: solid håndverk, bra utnyttelse av blåsere og
slagverk, av og til en rytmisk jazzy skrivestil, og, mer generelt, en
avslappet, nesten gemyttlig bruk av mange slags musikalske effekter.
Jeg tenkte på Adorno mens jeg hørte disse verkene. Ikke på
den merkelige karikaturen som ble så voldsomt kritisert i BT her om dagen, men
på filosofen, musikkteoretikeren Adorno som talte om «musikkmidlenes historiske
tendens», om utviklingen som fratar visse virkemidler den vekten de tidligere
hadde. Jeg tenkte på den historiserende, spesifiserende tenkeren Adorno som i
boken om «Den Ny Musikkens Filosofi» skrev at komponisten må svare riktig på de
spørsmålene materialet stiller, og som samtidig understreket at hva som er
musikalsk riktig eller feil er noe som avgjøres konkret, «i hvert enkelt
øyeblikk», gjennom «ørets erkjennelse».
Hva om denne Adorno hadde vært på konsert fredag kveld? Da
hadde han sikkert sagt at Aagaard-Nielsen og Vaages lekende omgang med
tradisjonen nettopp er mulig i dag, fordi modernismen har gjort de gamle
musikalske virkemidlene tilgjengelige på en ny måte, frigjort dem fra den
tunge, spesifikke vekten de hadde engang.
Og så ville han kanskje ha talt begeistret om det tredje
verket som ble spilt denne kvelden, Yngve Slettholms Aura – en lang, strengt
gjennomkontrollert komposisjon hvor en serie ørsmå tematiske splinter settes i
spill og skaper en eiendommelig funklende lydskulptur. Tyst, nesten åndeløs
musikk. Og helt forunderlig bevegende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar