Njål Vindenes, gitar
Mariakirken
Krevende program skjemmet av skjønnhetsfeil
Det var et flott program Njål Vindenes hadde satt sammen til
søndagens konsert i Mariakirken: Først Fernando Sors Mozart-variasjoner og to
av hans vanskelige etyder, deretter luttvarianten av Bachs fiolinpartita i
E-dur, den med den populære "Gavotte en rondeau". Og etter pausen en
serie kortere, teknisk krevende stykker, primært av spansk herkomst, Albeniz,
Barrios, Tarrega.
Imponerende. Skremmende ambisiøst. Og kanskje også for
ambisiøst. I det minste gikk man ikke hjem med noe helt entydig inntrykk av
denne kvelden. For på den ene side er det helt åpenbart at Njål Vindenes er en
glimrende gitarist. Allerede i introduksjonen til Sors Mozart-variasjoner
merket man det: det rette tempovalget, overblikk over satsen, delikat
fargelegging i akkordspillet, god linjeføring, klare flageoletter. Og slik var
det kvelden igjennom; hele tiden var det gode detaljer, flotte forløp, solide
tolkninger med et uomtvistelig musikalsk grep om stoffet.
Og så på den annen side: litt for mange problematiske
steder. Ikke desidert tekniske feil, men mange sjenerende skjønnhetsfeil,
steder der venstrehånden ikke griper helt presist eller der koordinasjonen
mellom hendene svikter slik at viktige rytmiske figurer sløres, linjeføringen
blir uklar og musikkens flyt brytes. Flest problemer var det i starten av
kvelden, i første variasjon hos Sors for eksempel, eller i de første satsene av
Bach der musikken ble lest frem mer enn den ble spilt. En del kan sikkert
skrives på nervøsitetens konto, men det er kanskje også karakteristisk for
Vindenes' musikalske gemytt at problemene først og fremst lå i de store
sammensatte verkene, mens det var de kortere stykkene etter pausen som lyktes
best.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar