Bergens
Tidende Morgen, 25.01.1997
Verk av Wagner, Mendelssohn og Haug
Solist: Sølve Sigerland, fiolin
Dirigent: Ole Kristian Ruud
Bergen Filharmoniske Orkester
Grieghallen
Flott, effektfull og merkelig uskyldig norsk symfoni
Sent på konserten blir det plutselig liv i Grieghallen: midt
i en tett orkestersats hører man et båndopptak med fuglekvitter. For en stund
blandes musikk og natur, så blir det nedtoning, lyd og lys dempes, Grieghallen
går i svart. Halvor Haugs 3. symfoni, «Det uutgrunnelige livet», er forbi.
Wie die Zeit vergeht. Som tiden går. Under modernismens
strenge regimente ville en slik musikalsk og teatralsk solnedgang vært umulig,
utenkelig. For 10 år siden, i den reflekterte postmodernismens dager, kunne man
ha brukt fuglekvitteret som en ironisk gestus. I dag er det – kanskje? – lov å
være naiv, lov å spille klisjeene helt ut, lov å tro på dem. Slik Haug gjør det
gjennom hele symfonien. Det er tale om et verk i det store romantiske formatet:
stort orkester, flott satsarbeid, et overskuelig tematisk materiale som brettes
ut i enkle kontrastrike forløp. Flott, effektfull og merkelig uskyldig musikk –
fremført med dramatisk gestikk av Bergens Filharmonikerne under Ole Kristian
Ruuds ledelse.
Det var mer romantikk på programmet i Grieghallen på
torsdag, romantikk av det riktige, autentiske slaget. Det startet med en noe
nervøs utgave av Wagners Tannhäuser-ouverture, spilt uten fremdrift og med temmelig
ujevne overganger mellom de sentrale tematiske blokkene. Så var det mer
overbevisning og trøkk i Sølve Sigerlands fremførelse av Mendelssohns
fiolinkonsert. Sigerland trivdes tydeligvis bra med dette populære,
ungdommelige verket og spesielt med de friske, virtuose yttersatsene som han
spilte med overskudd og utålmodig energi, men han hadde også sansen for
konsertens mer innadvendte sider, og ga en nydelig, inderlig tolkning av den
langsomme andresatsen. Et hyggelig bekjentskap.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar