Franz Schubert: Winterreise
Matthias Goerne, baryton
Alfred Brendel, klaver
Decca
Schuberts «Winterreise» som storslått psykologisk drama med Matthias Goerne og Alfred Brendel
En allergisk reaksjon tvang ham til å avbryte konserten i
Logen under årets Festspill. Men lurer du på hvordan Matthias Goerne synger
utenfor pollensesongen, da må du få tak i denne utgaven av Schuberts
«Winterreise», innspilt live i London, i Wigmore Hall, den konsertsalen der Goerne
har sitt mest lydhøre publikum.
I Schuberts sangsyklus er allting allerede skjedd: Den
tilbakeskuende fortelleren flakker hvileløst omkring i et kaldt vinterlandskap.
Han har innsett at han aldri vil få den kvinnen han elsker. Han grubler. Hans
hode er fullt av minner og drømmer. Men i Goernes innsiktsfulle tolkning er
«Winterreise» betydelig mer - ikke bare en hutrende klage over tapt kjærlighet,
men en refleksjon over tid og erindring der melankolske bilder av fortiden
blender inn over nåtidslandskapet, og der sorgen over den svunne verden og de
svunne følelsene etter hvert forvandler seg til trett dødslengsel.
Sist Goerne gjestet Bergen var han en ung sanger på vei opp.
Han hadde nettopp spilt inn «Winterreise» på Hyperion med Graham Johnson som
pianist. I dag, sju år senere, er han et verdensnavn. Og hans nye «Winterreise»
er vesentlig mer kompleks i uttrykket. Stemmen er blitt mørkere og mer fyldig i
bunnen. Og både kraftigere og mer nyansert i toppen. Men når hans nye «Winterreise»
som helhet virker mer moden og helstøpt enn den gamle, har det vel så mye å
gjøre med at det denne gangen er den gamle kjempen Alfred Brendel som sitter
ved flygelet. Ikke som ydmyk akkompagnatør, men som vitende medspiller og
krevende motspiller.
Når Goerne setter hele sitt ufattelige klangregister på
spill, og når Brendel kaster hele sin musikalske erfaring inn i tolkningen, da
blir Schuberts «Winterreise» et storslått psykologisk drama. Og hver eneste av
de 24 sangene et lite, avrundet mesterverk i seg selv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar