Fra den store miksepulten

Bergens Tidende, 20.08.2004

Verk av Liebermann, Ravel og Halstensen/Torgersen
Henning Kraggerud, fiolin
Peter Baden, perkusjon
Håkon Nilsen, klarinett
Fred Johannesen, horn
Martin Winter, trompet
Jeffrey Milarsky, dirigent
Bergen Filharmoniske Orkester
Grieghallen

Atle Halstensen og Trond Viggo Torgersens Europa-bilder


Det var flere ungdommer til torsdagskonserten i Grieghallen enn det normalt er på tre sesonger til sammen. Men da var det da også en konsert spesielt beregnet på de nye studentene i Bergen. Om kveldens publikum kommer tilbake på de vanlige konsertene, gjenstår å se. Det var iallfall gjort mye for å vekke interessen deres for orkestermusikk. Rolf Liebermanns «Furióso» fra 1947 som åpnet konserten, demonstrerte hele det store orkestrets uttrykksregister, og etterpå ble alle orkestergruppene presentert etter hverandre i en skarp, presis fremførelse av Ravels «Boléro». Og så var det uroppførelsen av «The Evolving European» - Atle Halstensen og Trond Viggo Torgersen ambisiøse prosjekt der BFO møter computergrafikk og elektronika. Pluss en enkelt motorsag.

Det handler om Europa og europeerne. Ikke Europas historie fra A til Å, men utviklingen fra middelalderen og fremover – det hele sammenfattet i 14 billedsekvenser som vises på stort lerret over orkestret. Bildene fungerer sjeldent som bokstavelige illustrasjoner. De antyder temaer og anslår stemninger ved hjelp av virkningsfull computeranimasjon. Og Halstensen understøtter og kommenterer det visuelle forløpet med enkel, effektfull musikk.

Vel er det ikke en film vi ser oppe på lerretet, men Halstensen utnytter hvert eneste grep – og hver eneste klisjé - fra filmmusikkens lange historie og konstruerer en slagkraftig sats som nesten sier hva bildene bare antyder.  Her er sitater og ekkoer av det meste – av futuristisk stumfilmmusikk, Prokofiev og Alexander Nevskij, Max Steiner og Erich Korngold. Men først og fremst er det referanser til tidens store underholdningsfilm, til John Williams og James Horner. Og midt i det hele står Henning Kraggerud og improviserer over folketoner.

Det er ingen enkel sak å sammenfatte Europas historie og idéhistorie med stumper og stykker fra underholdningsmusikkens store mixerpult. Og selvsagt er det mye som ikke lykkes. For eksempel beveger både orkestersatsen og Kraggeruds improvisasjoner seg ofte helt ut over kanten til det banale og klissent sentimentale. Dessuten er det mye orkestral tomgang underveis. I sin nåværende form er verket helt åpenbart for langt, og kunne gjerne kortes med et kvarter eller mer. Når det blir for mye filmmusikk eller for kjedelig, kaster Peter Baden en elektronisk lydbombe, og da er det fart og spenning og trøkk på igjen.

BFO hadde en fin kveld med den energiske amerikanske dirigenten Jeffrey Milarsky i spissen og mange fine soloinnsatser både i Boleroen og i Europa-verket. Kveldens perle? Trompetisten Martin Winter i en fri jazzimprovisasjon henover Peter Badens elektroniske perkusjon. En demonstrasjon av hvordan slikt egentlig skal gjøres.

Ingen kommentarer: