Klarhet og ro

Bergens Tidende, 12.03.2007

Verk av Elgar og Walton

Solist: Nikolaj Znaider, fiolin

Dirigent: Andrew Litton

Bergen Filharmoniske Orkester

Grieghallen

Nikolaj Znaider med sterk, gjennommusikalsk tolkning av Elgars fiolinkonsert

Orkestret spiller en lang, beveget introduksjon. Mot slutten er det en liten pause. En ny stemme dukker opp. Det er fiolinsolisten som blander seg i spillet. Han runder introduksjonen av, legger musikken til hvile – for straks etter å vekke den til live igjen og åpne et nytt forløp, sitt eget forløp. Og fra dette punktet og helt frem til den aller siste takten, var det Nikolai Znaider som hadde den musikalske regien i Edward Elgars fiolinkonsert. Han var konstant i musikkens sentrum, med full teknisk kontroll over alle detaljer, med full oversikt over alle bærende linjer i dette lange, slyngede forløpet. Elgar selv skrev en gang at denne konserten er «fryktelig følelsesfull, alt for følelsesfull». Slik Znaider spilte den, ble den aldri det, i hvert fall ikke følelsesfull i betydningen sentimental. Musikken var inntrengende, inderlig, dramatisk. Og samtidig preget av forunderlig klarhet og ro. En sterk, gjennommusikalsk tolkning. En musikalsk opplevelse av de helt sjeldne.

Klarhet og ro er ikke de første ordene som melder seg når man skal beskrive William Waltons første symfoni. Den er skrevet i begynnelsen av 1930-årene, i et relativt tradisjonelt tonespråk, men med tydelige inspirasjoner fra tidlig europeisk modernisme. Og samtidig merker man at Walton i samme periode var begynt å jobbe som filmkomponist. Symfonien virker faktisk mange steder som musikk til en fraværende film. Den har et utpreget fortellende preg, er full av brå stemningsskift og fargesprakende effekter, og utnytter alle instrumentgrupper i det store orkestret. Andrew Litton og BFO likte tydeligvis utfordringene i dette brokete partituret og denne bråkete musikken. Og klarte langt på vei å skape musikalsk sammenhenger ut av Waltons mange små fragmenter.