Fra arkivene

Musikkommentar, Bergens Tidende, 14.03.2007

Nettsteder som YouTube og DailyMotion har gitt begrepet offentlighet ny mening. Enhver ekshibisjonist med kamera og tilgang til internett kan presentere seg selv og sin katt for verden og oppnå de obligatoriske femten sekunders berømmelse. Også mediehastigheten har fått en ny omdreining. Få minutter etter at Britney Spears har blamert seg på et talk show, ligger dokumentasjonen ute på YouTube.

Nettstedene dyrker det flimrende aktuelle. Men de er også arkiver som gjemmer alt mulig rart. Søk, og du skal finne – for eksempel et gammelt filmopptak fra en sommerdag i 1938 der Lester Young står i sitt stiveste puss foran Count Basies orkester på en friluftskonsert i New York. Eller de to eneste eksisterende filmopptak av Charlie Parker – et med Coleman Hawkins fra 1950 og et med Dizzy Gillespie ved Down Beat Awards i 1952. Eller verdens eneste filmopptak av Clifford Brown – han står i et tv-studio i Detroit og spiller, helt alene, i 1956, få måneder før han dødde. Og så er det Coltrane. Folk trodde en gang at det bare fantes tre-fire tv-opptak med ham. Men søk på hans navn nå og se hva som kommer opp. Min personlige favoritt er et konsertopptak fra Düsseldorf i 1960 der han blåser sokkene av Stan Getz – akkompagnert av en desorientert, men sammenbitt Oscar Peterson.

Tidligere tok man vist ikke opphavsrettighetene så nøye på disse nettstedene. Nå holder man bedre justis. Likevel er det fremdeles mye å hente: Miles Davis, Sonny Rollins, Bill Evans og alle de andre – i kornede, svart-hvite opptak fra fjernsynets barndom på 50- og 60-tallet. Og det ligger også mye interessant i den klassiske avdelingen av arkivet: Tidlige filmer og tv-opptak med Callas og di Stefano. Winterreise med Fischer-Dieskau. Pianister som Landowska, Michelangeli, Rubinstein. Strykere som Heifetz, Piatigorsky. Og så videre.

Min sønn kaller YouTube for GlueTube. Ikke uten grunn. Man blir fort fanget inn og sitter klistret til skjermen i timevis. Den ene videosnutten trekker den andre med seg. Sist var det søndagen som gikk. Jeg fant, jeg fant! Et intervju med Boulez om Webern og Messian. Chet Baker i et klipp fra en gammel B-film. Horowitz’ legendariske Moskva-konsert. Tjue minutter med Dexter Gordon i mitt gamle Montmartre. Og dagens mimrestund: Et kort glimt av Sonny Rollins fra en konsert i 1965 med NHØP og Alan Dawson. Hans beste konsert noensinne. Jeg vet det. Jeg satt i salen.