Bergens
Tidende, 10.12.2009
Beethoven:
Symfoni nr. 9
Thomas
Dausgaard, dirigent
Håkon Matti
Skrede, kormester
Bergen
Filharmoniske Kor
Griegakademiets
Kor
Bergen
Filharmoniske Orkester
Grieghallen
Spenstig versjon av Beethovens korsymfoni.
Hvis det var
generalprøven vi hørte i går, ja da er det bare å glede seg til konsertene i
dag og i morgen. For danske Thomas Dausgaard kan sin Beethoven. Og kan få frem
nye sider av selv de mest kjente verkene. I de siste årene har han spilt inn
alle Beethovens orkesterverk på Simax sammen med Svenska Kammarorkestern,
Örebro. Det er ikke mer enn et par måneder siden han og de 38 spreke svenskene
presenterte bind 10 i serien der hovedstykket var en frisk, luftig tolkning av
symfoni nr. 9, den store korsymfonien.
I går var det
så nettopp den niende igjen. Nå i Grieghallen sammen med BFO – et orkester med
betydelig flere musikere og en annen tolkningstradisjon enn det svenske
kammerorkesteret. Men selv om volumet var kraftigere og spillestilen tyngre i
går, var det tydelig at Dausgaard trakk på erfaringene fra innspillingene med
den mindre besetningen både når det gjelder dynamikk og klang.
Han har en
tydelig, energisk slagteknikk. Man er aldri i tvil om hvor han vil hen med
musikken, og BFO-musikerne fulgte ham og spilte like tydelig og energisk selv –
med brå skift i styrke og klang, med skarpe smell i messing og slagverk og med
strømmende framdrift i strykerne. Og han og orkestret klarte samtidig å gire
ned og gi den langsomme satsen ro til å ånde uten at den mistet spenning av den
grunn.
Det var gode
solister i korsatsen – på damesiden sopranen Victoria Nava fra Askøy i flott
samarbeid med den fine svenske mezzosopranen Kristina Hammarström; på
herresiden to engelskmenn, tenoren Robert Murray og bassen Matthew Rose – som
begge hadde gode soloer pluss at Rose la en sterk og solid bunn i kvartettene.
Og Bergen Filharmoniske Kor supplert med Griegakademiets Kor kastet seg
entusiastisk inn i korpartiene og ga dem all den kraft og tyngde som trenges.
Kanskje
Beethovens niende ikke kan skape fred i verden, men den kan i det minste skape
stillhet i salen. Da korsatsen åpnet med Freude-temaet i de dype strykerne, ble
selv de fnisende fjortiser på rekken bak oss målløse for en gangs skyld. Og de
klarte nesten å sitte rolig i hele resten av satsen. Beethoven rules!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar