Bach: St Matthew Passion
René Jacobs
Akademie für Alte Musik
Berlin
RIAS Kammerchor
harmonia mundi
En svært god tolkning av Bachs Matteus-pasjonen
For å fremføre Bachs Matteus-pasjon
(BWV 244) trenger man to kor og 6-8 solister, dessuten et orkester og en continuogruppe.
Pluss god tid. Spilletiden er opp mot tre timer. Og så er det de musikalske problemene.
Hvordan skal dette ruvende verket fremføres og tolkes? I løpet av de siste 50
årene har dirigenter og musikere fra tidligmusikkmiljøene presentert mange,
innbyrdes forskjellige, svar på dette spørsmålet. Her kommer enda et, denne
gangen fra flamske René Jacobs og hans faste samarbeidspartnere i Akademie für
Alte Musik Berlin og RIAS Kammerchor.
På konsert er Bachs to kor
vanligvis plassert ved siden av hverandre bak orkesteret. Og i tradisjonelle stereo-opptak
hører man dem fordelt på høyre og venstre kanal. Men på den nye platen støtter Jacobs
seg på den tyske musikkhistorikeren Konrad Küster som mener at da verket ble
urfremført i Thomaskirche i Leipzig på slutten av 1720-tallet, hadde Bach ett
kor plassert fremme i rommet sammen med orkestret og et mindre kor plassert på
et, nå forsvunnet, galleri i den andre enden. Jacobs har satt seg fore å
etterprøve denne teorien, ikke i en kirke, men i et platestudio. I opptaket er
de to korene derfor ikke plassert langs en høyre/venstre-akse, de er plassert
«i dybden» slik at romklangen signaliserer avstanden mellom dem.
Det trenges nok et ganske avansert
lydanlegg for å få det fulle utbyttet av dette eksperimentet. På mitt beskjedne
stereoanlegg hører jeg bare en viss fjernhet i noen av satsene. Til gjengjeld
er det ikke vanskelig å høre at dette – musikalsk sett – er en svært god
tolkning av Matteus-pasjonen.
Jakobs følger opp en del
av tidligmusikkekspertenes anvisninger. Berlinernes orkesterklang er luftig, og
continuo-musikerne improviserer fritt og blomstrende som en jazzgruppe. Men Jacobs
er ikke ortodoks. Han bruker for eksempel overraskende mange korsangere og satser
mer på varm, mettet klang enn på kontrapunktisk klarhet. Han velger ofte
temmelig langsomme tempi og får frem majestetisk ro og verdighet i de satsene
der det store koret følger evangelietekstens fortelling. Og han legger også
tyngde inn i de raskere avsnittene der det mindre koret uttrykker vrede eller
uro over evangelietekstens budskap.
I tillegg har Jacobs gode
solister med i de viktigste rollene. Werner Güra synger evangelistens parti med
fyldig, smidig tenor. Johannes Weisser i rollen som Jesus imponerer med sin unge,
uttrykksfulle baryton. Og erfarne Bernarda Fink kaster glans over mange av
verkets alt-soloer.
På 2000-tallet har Nikolaus
Harnoncourt hittil vært enerådende på markedet for historisk informerte
tolkninger av Matteus-pasjonen. Hans innspilling på Teldec (2001) er dramatisk
og medrivende som en opera, og han har med seg Matthias Goerne i rollen som
Jesus sammen med en stjernerekke av tidens store Bach-sangere. Den nye platen
med Réne Jacobs og berlinerne kommer nok ikke til å fortrenge Harnoncourts
versjon. Men den er en sterk konkurrent.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar