Tindrende eventyrklanger og dramatiske kontraster

Bergens Tidende, 26.02.2014

Tchaikovsky: Swan Lake

Neeme Järvi

Bergen Philharmonic Orchestra

Chandos

Svanesjøen tolket som fargestrålende orkestermusikk

Bergen Filharmoniske orkester og Neeme Järvi har fått mye fortjent ros for sine innspillinger av Johan Halvorsens og Johan Svendsens orkestermusikk på det britiske platemerket Chandos. At samme lag for tiden er i gang enda et stort Chandos-prosjekt har derimot gått temmelig upåaktet hen, i alle fall her hjemme.

Denne gang dreier det seg om Tsjaikovskijs ballettmusikk. I 2012 utga Järvi og BFO Tornerose (op. 66, 1888). For et par måneder siden kom Svanesjøen (op. 20, 1875). Og Nøtteknekkeren (op. 91, 1891) er planlagt til utgivelse senere i år.

Disse tre ballettene er noen av de mest populære verkene i musikkhistorien.  Ta for eksempel Svanesjøen. Søker du på tittelen i en internasjonal nettbutikk, får du opp mer enn 600 forskjellige innspillinger. Er det da virkelig grunn til å utgi enda en? Järvi mener det. For det er vanligvis ikke all Tsjaikovskijs musikk til Svanesjøen vi hører på disse platene. På mange av dem er det bare en kortere suite (op. 20a) sammensatt av svisker og høydepunkter; på de fleste andre er det en versjon som ble konstruert et par år etter Tsjaikovskijs død – en versjon der en fjerdedel mangler og der de overlevende numrene er stokket om. Järvi og BFO spiller derimot Svanesjøen «complete». Alt er med – 29 numre lagt i den opprinnelige orden på to cd’er. 

I et intervju i høst sa Järvi at han helst forestiller seg denne musikken som konsertmusikk, ikke som akkompagnement til en ballett. «Det er mange kjedelige plater innspilt av orkestre som er vant til å fremføre balletten i orkestergraven». Og er det noe hans og BFOs tolkning av Svanesjøen i hvert fall ikke er, så er det kjedelig!

Järvi velger ofte så raske tempi at de ville gitt vanlige ballettdansere alvorlige arbeidsskader. Dette er musikk beregnet på å fungere i en konsertsal, en frisk, sprek tolkning med hovedvekt på dramatikk og musikalske kontraster. Mange av numrene er ganske korte, noen varer under et minutt. Men satt inn i partiturets opprinnelige sammenheng oppstår det uventede forbindelser og balanser i verket. BFO følger Järvi på vei med spenstig rytmikk og flott orkesterklang. Her er smektende strykermelodier, romantiske treblåsere, smellende messinginnsatser og eksplosivt slagverk. Den kanadiske fiolinisten James Ehnes, som også var med på Tornerose-platen, gjør en innsmigrende, entré i første akts Pas de deux, og senere hører vi ham i duett med den amerikanske cellisten Robert deMaine.

To av BFOs egne musikere blir spesielt fremhevet i tekstheftet – harpenisten Johannes Wik som drysser tindrende eventyrklanger ut over orkesteret underveis, og trompetisten Gary Peterson som blant annet har en flott, «italiensk» solo på kornett i den neapolitanske dansen fra tredje akt. Men egentlig burde mange flere av BFO-musikerne ha vært nevnt – for overalt i verket dukker det opp fine soloinnslag.

Det er steder der Järvis orkesterstrategi får musikken til å virke hektisk og hardt pumpet. Og mange vil trolig savne den litt gammelmodige, dansante og romantiske tolkningen vi finner hos eldre Tsjaikovskij-dirigenter som Antal Dorati, Ernest Ansermet og Charles Dutoit. Men har du lyst på en moderne innspilling der Svanesjøen blir tolket som fargestrålende orkestermusikk, da er disse to cd’ene et godt valg.