Bergens Tidende, 09.10.2012
George Gershwin: Rhapsody in Blue
Freddy Kempf
Andrew Litton
Bergen Philharmonic Orchestra
BIS
Rørende som en gammel stumfilm
George Gershwin var mellomkrigstidens store, amerikanske
songwriter. Han eksperimenterte, han hentet ideer fra jazz og blues. Og han
hadde ambisjoner om å løfte musikken sin inn i konsertsalen. «Vanlige
harmonier, rytmer, sekvenser, intervaller og så videre kan ikke tilfredsstille
øret mitt», sa han i et intervju i 1929. På dette tidspunktet hadde han
allerede vakt oppmerksomhet med «Rhapsody in Blue» (1924) for klaver og
orkester og Klaverkonsert i F (1925). Senere kom enda en Rhapsody (1931) og et
variasjonsverk over sangen «I Got Rhythm». Det er disse fire konsertstykkene
BFO og Andrew Litton nå har spilt inn med engelske Freddy Kempf som
solist. Det er høyt humør på platen.
Kempf spiller de rytmiske klaverstemmene med frisk, energisk frasering, og
orkesteret følger entusiastisk med. Jazz er det jo ikke, men «jazzy»
salongmusikk. Litt stivbeint, litt corny, rørende som en gammel stumfilm. Men
når Håkon Nilsen spiller klarinettstemmen i «Rhapsody in Blue» og når Martin
Winter growler på trompeten sin, da blomstrer musikken opp og høres ut som noe
Ellington kunne ha skrevet. Kanskje var det noe slikt Gershwin i sin tid hørte
for sitt indre øre?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar