Engegård Quartet
Vol. IV
2L
Engegårdkvartetten trekker musikalske linjer fra Haydn til Maja Ratkje
Den fjerde av
Engegårdkvartettens utgivelser på 2L starter med Schuberts «Rosamunde»-kvartett
(D. 804) og slutter med Haydns «Keiser»-kvartett (Op. 76:3). Fra før av finnes
det uendelig mange, gode innspillinger av disse verkene på markedet. Men de nye, norske tolkningene klarer seg utmerket
i konkurransen.
Ta for eksempel de
første taktene av «Rosamunde». Mange andre kvartetter velger et temmelig sedat
tempo her. Engegårdkvartetten spiller derimot friskt og freidig ut, og får frem
en nervøst dirrende spenning som forbereder de brå kastene senere i verket. Det
er dramatikk og store kontraster i denne «Rosamunde». Og tilsvarende i Haydns «Keiser»-kvartett
som Engegårdfolkene spiller energisk, livlig, med en god porsjon humor – og alltid
med fyndig artikulasjon av alle stemmene. På Engegårdkvartettens plate er det hele
tiden fire musikere vi hører, fire stemmer som hver har noe å fortelle.
Benjamin Brittens
andre strykekvartett (op. 36) som følger etter «Rosamunde», passer godt inn i denne
sammenhengen. Den er skrevet som en kjærlig, lett tilbakeskuende hyldest til
Henry Purcell, og Engegårdkvartetten fremfører den rolig, avslappet, med lys,
gjennomsiktig klang.
Det fjerde verket på
platen er Maja Ratkjes «Tale Of Lead And Light», skrevet etter Utøya-massakren
i 2011 og med skjulte referanser til Beethovens strykekvartett op. 59:1. Vi
kjenner performancekunstneren Ratkje, hennes vokalimprovisasjoner, hennes
elektroniske støyeksperimenter. Her får vi høre henne uttrykke seg i et mer tradisjonelt
formspråk, i en skarp, senmodernistisk sats for strykekvartett. Godt
skrevet. Og godt fremført av Engegårdkvartetten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar