Fremover mot Grieg

Bergens Tidende, 02.06.2013

Konsert / Festspillene

Kreutzer Quartet

Verk av Bartók, Grieg og Michael Finnissy

Håkonshallen

Interessante Griegeksperimenter med britiske Kreutzer Quartet og Michael Finnissy

Den britiske Kreutzer Quartet minner litt om de amerikanske kollegene i Kronos-kvartetten. På begge sider av Atlanteren finner vi fire musikere som arbeider tett sammen med tidens komponister og som liker å krysse sjangermessige grenser. Kreutzerne har vi inntil videre først og fremst kjent fra plater med verk av nyere britiske og amerikanske komponister. Men i går fikk vi høre dem, live, på konsert i Håkonshallen – med et ganske snodig program.

Det startet med en av kvartettlitteraturens klassikere, Béla Bartóks tredje strykekvartett (Ciss-dur, BB 93), et verk skrevet i 1927, i den perioden da han for alvor etablerte seg som en sentral, modernistisk komponist. Kreutzerne ga hans fortettede kvartett en konsentrert og kraftfullt tolkning med rytmisk trøkk og understrekning av alle de mange spesialeffektene som Bartók eksperimenterer med. Og hadde samtidig så mye overskudd at de kunne gi deler av verket et fritt, nesten improvisatorisk preg.

Etter Bartók og 1920-tallets høymodernisme gikk konserten på en gang bakover og fremover i tid, bakover til Grieg og Bergen på 1890-tallet og fremover til britiske Michael Finnissy som for noen år siden tok opp noe av Griegs musikk og arbeidet videre med den.

Griegs kammermusikk fyller ikke mye på notehyllen – tre fiolinsonater, en cellosonate og en strykekvartett, det er det hele. I tillegg er det et par fragmenter og utkast til verk som aldri ble gjort ferdig. Ett av disse utkastene, en ufullendt sats av en klaverkvintett, ble funnet i 1992 i en av Griegs kladdebøker som oppbevares på Bergen offentlige bibliotek. Og det er dette utkastet på 260 takter som Kreutzerkvartetten og pianisten Roderick Chadwick fremførte i Håkonshallen i går. Ja, faktisk fikk vi høre det to ganger. Først i en versjon der Michael Finnissy starter med Griegs utkast, men rask legger annet materiale innover satsen – vi hører sitater og simuleringer av andre 1800-talls komponisters musikk, og Finnissy spinner selv videre på fraser og ideer og skriver etter hvert sin egen moderne tilføyelse og tolkning. Resultatet ble en slags postmoderne teater der Griegs musikk av og til dukker frem og kan høres mellom fragmenter og avleiringer av andre tiders musikalske tenkemåter. Og der man i Chadwicks og Kreutzer-kvartettens innforståtte tolkning av og til kunne fornemme historiske alternativer i form av musikalske muligheter som ble åpnet og etter hvert lukket igjen.

Etter pausen kom Grieg-fragmentet enda en gang, men nå i en bearbeiding der Finnissy forblir innenfor Griegs rammer og «fullfører» verket i en slags forenklet nasjonalromantisk stil med ekkoer av folketoner og referanser til Holberg-suiten. Øvelsen var så musikkhistorisk korrekt gjennomført at det var vanskelig å høre presis hvor Grieg sluttet og Finissy begynte. Og Chadwick og Kreutzer-kvartetten ga eksperimentet en fin, romantisk tolkning med stort dramatisk uttrykk.    

Liten fotografi-historie

Bergens Tidende Morgen, 29.05.1999

Michael Finnisy, klaver

Music Factory

Peer Gynt-salen

Komponisten Michael Finnisy som virtuos solist i egne klaverkomposisjoner

Det er for lite plass i kalenderen i disse dagene. Når Pires spiller i Logen, er det Götterdämmerung i Grieghallen. Hele tiden er det kollisjoner. Hele tiden merker man valgets kval.

Music Factory-konsertene er det lettere å få passet inn, de ligger kl. 18 og kl. 22. Så faktisk er det fullt mulig å få med seg noe spenstig samtidsmusikk, både før og etter de mer ortodokse arrangementene i byens andre konsertsaler.

Geir Johnson har forlatt det Music Factory han selv startet i 1989. Etter 10 begivenhetsrike år som fabrikksherre har han gitt stafetten videre til James Clapperton, den fabelaktige skotske pianisten som i det siste har gjort bergenser av seg. I rollen som innleder og konferansier er Clapperton den utadvendte, kommuniserende Johnsons rake motsetning, men årets program holder uansett samme høye standard som før: Her får vi høre spissen av samtidens norske og internasjonale musikk, og her er det perspektivrike tilbakeblikk på modernismens sentrale verk. Alt i en avslappet, uhøytidelig atmosfære.

Torsdag var vi en tur på fabrikken for å høre komponisten Michael Finnisy som solist i egne klaververk. Han jobber for tiden på en samling klaverkomposisjoner inspirert av ulike faser i fotografiets historie. På konserten i Peer Gynt-salen oppførte han to av dem. Den ene tar utgangspunkt i Muybridges anatomiske studier, det andre er en slags kritisk, musikalsk kommentar til den engelske kolonialismen.

Finnisys verk for større besetninger er komplekse og tette, og kan ofte være ganske vanskelige å få hold på. De to klaverkomposisjonene viste seg derimot å være forbløffende enkle og umiddelbart tilgjengelige. Den første er konstruert opp omkring en serie korte, abrupte fraser som av og til kontrasteres med voldsomme erupsjoner av lyd; den andre har en mer flimrende, mer kaleidoskopisk karakter. Begge stiller ganske voldsomme tekniske krav til fortolkeren, men har uansett en konverserende, nærmest snakkesalig, hverdagslig karakter. Et interessant bekjentskap.