Imponerende

Bergens Tidende, 19.06.2012

Nine solos for nine violinists

Aurora

Unge fiolinister spiller norsk samtidsmusikk

Pedagogen og fiolinisten Alf Richard Kraggerud har lenge etterlyst norske solostykker som elevene hans kan spille når de deltar i ulike konkurranser rundt omkring. Nå har han og Norsk Komponistforening gjort noe med det. På foreningens platemerke Aurora kommer her ni nye, norske verk innspilt av ni unge fiolinister fra Barratt Due musikkinstitutt. Det er en svært interessant utgivelse. For det første på grunn av de unge solistene. De er alle født på nittitallet – den yngste, bergenske Sonoko Welle, er bare 16 år. Og alle ni er allerede imponerende kompetente musikere. For det andre presenterer platen nye sider av en rekke kjente, norske samtidskomponister. De har fått i oppdrag å skrive musikk for solofiolin, det krevende formatet som siden Bachs tid har vært selve fiolinmusikkens hjørnestein. Og de har løst denne bundne oppgaven på veldig forskjellig og veldig karakteristisk måte. For eksempel skriver Ståle Kleberg og Dagfinn Koch mørke, melankolske og ekspressive klagesanger, mens Synne Skouen utforsker hver av fiolinens fire strenger i fire små, separate episoder, og Jan Erik Mikalsen eksperimenterer med instrumentets aller høyeste register. Alle ni komponister har gitt formatet en helt egen, personlig vri. Og skapt ni små komposisjoner som tilsammen danner en begivenhetsrik og avvekslende plate.  

Kvinner som komponerer

Bergens Tidende, 10.03.2008

«Kvinner, Vestlandet og sånt …»

Avgarde

Sardinen, USF

AVGARDE feirer den internasjonale kvinnedag på USF

Det finnes komponister – de er menn. Og så finnes det «kvinnelige komponister». Slik er det bare. Kulturjournalister i alle medier bruker fremdeles dette skillet uten å tenke nærmere over det. Til deres unnskyldning bør det sies at kvinner som komponerer, faktisk er en sjeldenhet. For eksempel er det bare ti prosent kvinner blant medlemmene i Norsk Komponistforening. Det bekymrer mange, men ikke komponisten Lene Grenager. På et seminar om musikk og kjønn siste år sa hun at det er absurd å ha som mål at halvparten av landets komponister skal være kvinner. «Kunsten må få springe ut av de individer som virkelig ønsker å skape den». Men hun føyde til at det er viktig «at mulighetene for jenter og gutter til å velge komponistyrket er like gode». Og her er det fremdeles en vei å gå før folk skjønner at «komponister kommer i alle kjønn og størrelser».

«Av de to klisjeene Gud som gammel mann med skjegg og Komponisten som gammel mann med skjegg tror jeg myten om Komponisten er den mest seiglivede», sa Grenager. Det satt visst et par gamle menn med skjegg i salen, men det var ingen på scenen eller på programmet, iallfall ikke i de to avdelingene jeg rakk å høre, da AVGARDE feiret den internasjonale kvinnedag på lørdag.

I første avdeling presenterte trondheimske Trio Alpaca tre verk skrevet av nordiske kvinner innenfor de siste årene. Det startet med Lene Grenagers «Systema Naturae» fra 2007, en røff komposisjon der overgangene mellom rytmiske og mer dvelende deler markeres med lyden av kuklokker. Danmark var representert med to satser fra en relativt tradisjonell trio skrevet av filmkomponisten Helle Solberg. Det absolutte hovedverket i denne avdelingen var svenske Karin Rehnqvists «Beginning» fra 2003, et tresatset forløp som starter med en kaotisk kamp mellom høye strykere og tunge clusters i klaveret.  I den langsomme andresatsen blir stemningen roligere, alle tre instrumenter spiller, improviserende og forsirende, noe som minner om spansk-arabisk musikk, men som visst i realiteten er inspirert av den svenske formen for kulokk. Forsiringene fortsetter i tredjesatsen der det oppstår en slags forsoning mellom de tre instrumentene. Selv om det var en del ustø steder underveis i fremførelsen, var det ikke vanskelig å høre at «Beginning» er en usedvanlig sterk komposisjon.

Det er ikke enkelt å skulle komme etter en av tidens fremste svenske komponister. Men Rebecka Ahvenniemi, finsk student ved Griegakademiet, klarte faktisk det – med «Sa(de)», en konsekvent og kompromisløs komposisjon for sangstemme og klaver. Utgangspunktet er en tekst som er blitt dekonstruert i fonemer og forvandlet til en serie deklamerende, klagende og stønnende rop, akkompagnert av en skarp klaverstemme. Verket ble flott fremført av den imponerende sopranen Elise Gillebo og pianisten Ingrid Elisabeth Berg.

Etterpå kom det mandige menn på scenen for å spille mandig musikk skrevet av mannlige komponister. Først to verk av Webjørn Sæther – Nåde skrevet til og urfremført av hornisten Christian Holter og den glimrende slagverkeren Craig Farr, og Bone, en kort, musikalsk spøk for tre tromboner. Avdelingen sluttet med Jan Erik Mikalsens «More Play Fun» – et stemningsfullt stykke for marimba spilt av Craig Farr.

Og da var det slutt for min del. Jeg fikk ikke med meg siste avdeling. Der de kan ha spilt mye musikk av gamle menn med skjegg for alt jeg vet.