Ingrid Fliter, klaver
Kazushi Ono, dirigent
Bergen Filharmoniske Orkester
Grieghallen
Ingrid Fliter spiller Chopin i Grieghallen
Det er noe eksklusivt over argentinske Ingrid Fliter. Hun
tilhører pianistenes internasjonale toppsjikt.
Hun fikk The Gilmore Award, pianistenes Nobelpris, i 2006. Men hun har
nesten ikke utgitt plater. Så det var litt av en begivenhet at BFO kunne
presentere henne live i Grieghallen i går kveld. Og så til og med i musikk av
Chopin – den komponisten hun først og fremst har konsentrert seg om.
Det var Chopins klaverkonsert nr. 2 som sto på programmet.
Og det ble Chopin nettopp slik man drømmer om det: blomstrende, grasiøst, med
både vare, lyriske passasjer og et stort, muskuløst utrykk i de dramatiske
avsnittene. Men først og fremst med en voldsom intensitet og en strømmende,
nesten improvisatorisk frihet i foredraget. Ekstranummer? En hjertegripende
vakker tolkning av Chopins Nocturne op.9. nr. 3.
Kveldens dirigent, japanske Kazushi Ono, favner bredt. Da
han var i Bergen i 2010 hadde han senromantisk musikk på programmet, og førte
blant annet BFO gjennom en formidabel tolkning av Mahlers syvende symfoni. I
går kveld gjaldt det musikk i den helt andre enden av den musikalske skalaen.
Til innledning hans landsmann Toshio Hosokawas «Woven Dreams», et relativt
nyskrevet stykke samtidsmusikk der store, komplekse klangflater settes opp mot
hverandre og drives framover i et langsomt crescendo. Umiddelbart virker
stykket formløst, men jo mer man hører, jo mer oppdager man at det hele tiden
skjer noe inne i klangene, små melodiske fraser, rytmiske effekter, klokker og
støy. Hvordan var framførelsen? Vanskelig å si. Litt rå og røff, kanskje. Men
verket er så nytt at det ikke er noen referanseinnspillinger som kan brukes som
sammenligningsgrunnlag. Uansett: et spennende verk man gjerne vil høre igjen.
Og etter Chopin og pausen ble det Maurice Ravels suite fra
musikken til balletten Daphnis et Chloé i en stram og skarp tolkning. Som sine
steder nesten liknet Hosokawas drømmebilder.
