Feiring

Bergens Tidende, 01.04.2009

Händel: Alcina

Alan Curtis, dirigent

Il Complesso Barocco

Archiv Produktion

Händel: Ezio

Alan Curtis, dirigent

Il Complesso Barocco

Archiv Produktion

To nye Händel-operaer i anledning 250-årsjubileet

Archiv Produktion feirer 250-årsjubileet for Händels død med å utgi operaene Alcina og Ezio. Innspillingene ble gjort siste år i forbindelse med konsertfremførelser i Italia. I begge tilfeller er det barokkspesialisten Alan Curtis og orkesteret Il Complesso Barocco som legger det musikalske fundamentet. I tillegg er begge platene blitt til med støtte fra den berømte italienske kriminalforfatteren Donna Leon.

Alcina fra 1735 er den mest kjente av de to operaene, også for et moderne publikum. Joan Sutherland sang den allerede på 1960-tallet; den finnes i flere moderne plateinnspillinger; og den er fremdeles på repertoaret i de store operahusene. Med Ezio forholder det seg annerledes. Allerede i Händels samtid ble den opplevd som gammeldags; den ble stort sett glemt etter premieren i 1723; og Archiv-platen er om ikke den første, så i alle fall en av de eneste innspillinger som finnes på markedet i dag.

Som sceneverker betraktet er Händels operaer vanligvis helt håpløse – med innfløkte intriger og konflikter som det aldri blir skikkelig handling av, bare uendelige rekker av kjedelige, statiske tablåer. Det er for musikkens skyld man hører dem. De lever utelukkende av de store virtuose ariene som Händel rundhåndet har drysset ut over dem. Og det er nettopp musikken, den musikalske tolkningen, som skaper hele forskjellen mellom de to nye Archiv-platene. I Alcina har Curtis en velopplagt og demonisk Joyce DiDonato i tittelrollen og mange gode folk i birollene. Det gir flotte, eksplosive vokalprestasjoner og trøkk og spenning i orkestersatsen. I Ezio synges tittelrollen av den solide svenske mezzo-sopranen Ann Hallenberg, og hennes norske kollega Marianne Andersen har glimrende innsatser i en av de mindre rollene, men som helhet mangler vokalensemblet i denne operaen det ekstra som må til for at en slik innspilling skal ha mer enn historisk interesse.

Lystens triumf

Bergens Tidende, 23.05.2007

Händel: Il trionfo del tempo e del disinganno

Natalie Dessay (sopran), Sonia Prina (alt), Ann Hallenberg (mezzo), Pavol Brslik (tenor)

Dirigent: Emmanuelle Haïm

Le Concert d'Astrée
Erato

Vellystig tolkning av en dydig tekst

Skjønnheten blir fristet av Lysten, men Tiden og Kunnskapen advarer henne. De får henne til å velge dydens smale sti og vie seg til et liv i anger og bot. Tiden og Kunnskapen triumferer altså – det er iallfall moralen av denne overspente historien fra begynnelsen av 1700-tallet. Var det noen som ble frelst av denne teksten? Neppe. Snarere tvert imot. For forfatteren, den romerske kardinal Pamphili, hadde fått den 22 år gamle Händel til å skrive musikk til den. Og da han satte fullt trykk på notepennen sin, ble resultatet nærmest en sprudlende hyllest til jordisk sanselighet og vellyst.  Man hører det på disse to overdådige platene der Emmanuelle Haïm og hennes fyrige tidligmusikk-ensemble puster liv i det gamle partituret. Og der den store sopranen Natalie Dessay, sekundert av tre gode sangere, briljerer i rollen som Skjønnheten med klar, uttrykksfull stemme og fullstendig svimlende teknikk.