Kummer og kval

Bergens Tidende, 12.11.2008

Lamenti

Emmanuelle Haïm, dirigent

Le Concert d’Astrée

Virgin Classics

Klagesanger som treffer rett i hjerterøttene

Det er store følelser og vakker musikk på denne platen der tidligmusikkensemblet Le Concert d’Astrée og noen av tidens største sangere tolker klagesanger fra 1600-tallets Italia. Superstjernen Rolando Villazón innleder platen med en arie fra Cavallis opera L’Egisto og avslutter den med en arie fra Monteverdis L’Orfeo. Stemmen hans klinger flott, men er et par numre for stor til dette repertoaret, noe som blir tydelig når man etterpå hører den avdempete tenoren Topi Lehtipuu i en typeriktig, melankolsk tolkning av enda Cavalli-arie. Det er flere andre mannlige sangere med på platen, men det er først og fremst kvinnene som imponerer, for eksempel Natalie Dessay som slår akrobatiske volter over en enkel, fallende basslinje i Monteverdis «Lamento della ninfa». Eller hennes soprankolleger Véronique Gens, Patrizia Ciofi og Joyce DiDonato – som dekker hele skalaen fra det intimt utrøstelige til utagerende raseri. Det er mye kummer og kval i disse tekstene, men musikken er eventyrlig vakker. Og sangerne treffer deg rett i hjerterøttene.

Lystens triumf

Bergens Tidende, 23.05.2007

Händel: Il trionfo del tempo e del disinganno

Natalie Dessay (sopran), Sonia Prina (alt), Ann Hallenberg (mezzo), Pavol Brslik (tenor)

Dirigent: Emmanuelle Haïm

Le Concert d'Astrée
Erato

Vellystig tolkning av en dydig tekst

Skjønnheten blir fristet av Lysten, men Tiden og Kunnskapen advarer henne. De får henne til å velge dydens smale sti og vie seg til et liv i anger og bot. Tiden og Kunnskapen triumferer altså – det er iallfall moralen av denne overspente historien fra begynnelsen av 1700-tallet. Var det noen som ble frelst av denne teksten? Neppe. Snarere tvert imot. For forfatteren, den romerske kardinal Pamphili, hadde fått den 22 år gamle Händel til å skrive musikk til den. Og da han satte fullt trykk på notepennen sin, ble resultatet nærmest en sprudlende hyllest til jordisk sanselighet og vellyst.  Man hører det på disse to overdådige platene der Emmanuelle Haïm og hennes fyrige tidligmusikk-ensemble puster liv i det gamle partituret. Og der den store sopranen Natalie Dessay, sekundert av tre gode sangere, briljerer i rollen som Skjønnheten med klar, uttrykksfull stemme og fullstendig svimlende teknikk.