Forvandlinger og omvendelser

Bergens Tidende 29.05.2018

Verk av Sofia Gubaidulina, Ralph Vaughan Williams, Edvard Grieg

Gidon Kremer, fiolin

Ah Ruem Ahn, piano

Edward Gardner, dirigent

Bergen Filharmoniske Orkester

Festspillene i Bergen

Grieghallen

Søndag i Grieghallen med Sofia Gubaidulinas storverk og en potent tolkning av Griegs a-moll konsert

Jeg lurer på om ikke konserten i Grieghallen søndag kveld ble det kunstneriske høydepunktet under årets festspill? Vi i salen ble i alle fall vitne til en musikalsk begivenhet av de helt store og sjeldne – en fremføring av «Offertorium», Sofia Gubaidulinas fiolinkonsert fra 1980, med komponisten selv i salen og med Gidon Kremer som solist, han som verket er skrevet til og som i sin tid sørget for at Gubaidulinas musikk ble kjent i Vesten.

«Offertorium» handler om «forvandling» og «omvendelse», både i åndelig og musikalsk forstand. Det musikalske stoffet som helt konkret forvandles og omvendes er det «kongelige» temaet fra Bachs «Musikalisches Opfer» (BWV 1079). Vi hører det først i Anton Weberns tolvtoneinspirerte orkestrering fra 1934 – som en serie toner spredt ut på enkeltinstrumenter i orkesteret. Og der hvor den avsluttende D skulle komme, trer Kremer da frem, spiller noen triller, og starter et langt, tydelig oppdelt forløp der tonerekken langsomt brytes ned og til sist gjenoppbygges i omvendt orden.

Kremer er verkets sentrum, det faste punktet midt i alle forvandlinger – fiolinstemmen hans svever over Gubaidulinas tette, komplekse orkesterklang, noen ganger blender han helt ned, spiller på grensen til hørbare, så bryter han  frem igjen og lar solostemmen stige triumferende til værs. Han er forgrunn, han er bakgrunn, han er hele tiden til stede i musikken, insisterende, talende, anropende, en musikalsk predikant som til sist, når Bach-temaet er blitt dekonstruert og gjenoppbygget, avslutter forvandlingen med en stille D – spilt tre oktaver høyere enn den tonen som forsvant i innledningen.

Det var åndeløs stillhet i Grieghallen. Lenge. Så brøt applausen løs. Stående applaus til Gubaidulina, til Kremer og til BFO og sjefsdirigent Gardner.

Og her kunne denne konserten for så vidt gjerne vært slutt. Men det ble pause og etter pausen enda to verk. Først Tallis-fantasien av Ralph Vaughan Williams, klart og spenstig fremført med BFOs strykere både på og utenfor scenen og av og til med de fire stemmelederne som vakker, innforstått strykekvartett.

I 2016 vant den sørkoreanske pianisten Ah Ruem Ahn den internasjonale Griegkonkurransen. Nå – som siste punkt på søndagens program – var hun tilbake i Bergen som solist i Festspillenes signaturverk, Griegs a-moll konsert. Hun befestet det gode inntrykket fra 2016 med fin, klar fremføring av solostemmen. Det var omhu og ettertenksomhet i tolkningen, en reflekterende holdning til stoffet. Hun understrekte de lyriske momentene i stemmen, men viste også pianistisk briljans og styrke i de mer utadvendte delene.

Men det var – litt paradoksalt – først og fremst orkesteret som hadde hovedrollen i denne fremføringen av Griegs konsert. Gardner har tilsynelatende hatt verket på verksted og gitt partituret extreme makeover. I alle fall virket det som om orkesterklangen var blitt sandblåst. Her var uvant friske og klare farger. Her var hele tiden «nye» detaljer og oppdagelser – en melodilinje i hornene, et sug i strykerne og mye mer. En overraskende kraftig og potent tolkning av en gammel, velkjent konsert. 

Den store finalen

Bergens Tidende, 12.09.2016

Finale i The International Edvard Grieg Piano Competition

Bergen Filharmoniske Orkester

Edward Gardner, dirigent

Grieghallen

Sørkoreanske Ah Ruem Ahn vinner Griegkonkurransen 2016

Tretti unge pianister kommer til Bergen for å delta i den store Grieg-konkurransen. De sitter på Troldhaugen og spiller seg gjennom et mangfoldig repertoar av bundne oppgaver og frie verk. De blir vurdert av en internasjonal jury. Og etter en ukes prestasjoner er det bare tre igjen: kanadiske Ben Cruchley, kinesiske Zhenni Li og sørkoreanske Ah Ruem Ahn.

Det kan være vanskelig å forklare hva som skjer når tretti etter hvert blir til tre. For som det er sagt før: Griegkonkurransen er ingen sportskonkurranse. Her er ingen målstrek, ingen stoppeklokke, ingen presise, eksakte suksesskriterier. Alle deltakere må selvsagt ha et visst teknisk-musikalsk nivå, men det i seg selv er ikke tilstrekkelig. Det er noe annet, noe mer som avgjør hvem som går videre til neste runde og hvem som til sist ender som solist på finalekonserten i Grieghallen med Bergen Filharmoniske Orkester.

Dette «annet og mer» er kanskje vanskelig å formulere eksplisitt, men det er ikke vanskelig å høre. Publikum i salen og de som fulgte live-streamingen hjemme i stuen, hørte det i alle fall. Og stemte via sms på Ah Ruem Ahn – som, viste det seg, også var den internasjonale juryens valg som vinner av førsteprisen i Griegkonkurransen 2016. Hun gikk til topps med en myndig tolkning av Robert Schumanns klaverkonsert, en tolkning der hun formet stoffet i store, plastiske linjer, i fint disponert samspill med orkesteret og med klar fremstilling av alle klaverstemmens virtuose detaljer.

Andreprisen gikk til Zhenni Li som spilte solostemmen i Beethovens fjerde klaverkonsert. At hun også fikk orkestermusikernes pris er ikke vanskelig å forstå. For her var det drama og høy temperatur og en tolkning med mange skarpe innspill til orkesteret.

Ben Cruchley fikk tredjeprisen for sin tolkning av Schumanns klaverkonsert. I konkurransens innledende runder lærte vi ham å kjenne som en dynamisk pianist med et allsidig repertoar. Og underveis vant han blant annet en pris for en sterk fortolkning av Griegs Ballade i g-moll. På finalekonserten varte det en stund før han fant seg til rette med orkesteret, men han spilte seg opp og hadde en kraftfull innsats i den store kadensen i første sats.

En slik kveld er det selvsagt solistene som får det meste av oppmerksomheten. Men vi må ikke glemme Edward Gardner og orkesteret som støttet dem og som selv hadde mange sublime øyeblikk underveis, spesielt i Beethoven-konserten.

Det var enda en pianist i Grieghallen denne kvelden: Jarle Rotevatn som innledet konserten som solist i konkurransens signaturverk, Olav Anton Thommessens festlige, postmodernistiske «Mikrofantasi over Griegs a-moll»