Den store finalen

Bergens Tidende, 12.09.2016

Finale i The International Edvard Grieg Piano Competition

Bergen Filharmoniske Orkester

Edward Gardner, dirigent

Grieghallen

Sørkoreanske Ah Ruem Ahn vinner Griegkonkurransen 2016

Tretti unge pianister kommer til Bergen for å delta i den store Grieg-konkurransen. De sitter på Troldhaugen og spiller seg gjennom et mangfoldig repertoar av bundne oppgaver og frie verk. De blir vurdert av en internasjonal jury. Og etter en ukes prestasjoner er det bare tre igjen: kanadiske Ben Cruchley, kinesiske Zhenni Li og sørkoreanske Ah Ruem Ahn.

Det kan være vanskelig å forklare hva som skjer når tretti etter hvert blir til tre. For som det er sagt før: Griegkonkurransen er ingen sportskonkurranse. Her er ingen målstrek, ingen stoppeklokke, ingen presise, eksakte suksesskriterier. Alle deltakere må selvsagt ha et visst teknisk-musikalsk nivå, men det i seg selv er ikke tilstrekkelig. Det er noe annet, noe mer som avgjør hvem som går videre til neste runde og hvem som til sist ender som solist på finalekonserten i Grieghallen med Bergen Filharmoniske Orkester.

Dette «annet og mer» er kanskje vanskelig å formulere eksplisitt, men det er ikke vanskelig å høre. Publikum i salen og de som fulgte live-streamingen hjemme i stuen, hørte det i alle fall. Og stemte via sms på Ah Ruem Ahn – som, viste det seg, også var den internasjonale juryens valg som vinner av førsteprisen i Griegkonkurransen 2016. Hun gikk til topps med en myndig tolkning av Robert Schumanns klaverkonsert, en tolkning der hun formet stoffet i store, plastiske linjer, i fint disponert samspill med orkesteret og med klar fremstilling av alle klaverstemmens virtuose detaljer.

Andreprisen gikk til Zhenni Li som spilte solostemmen i Beethovens fjerde klaverkonsert. At hun også fikk orkestermusikernes pris er ikke vanskelig å forstå. For her var det drama og høy temperatur og en tolkning med mange skarpe innspill til orkesteret.

Ben Cruchley fikk tredjeprisen for sin tolkning av Schumanns klaverkonsert. I konkurransens innledende runder lærte vi ham å kjenne som en dynamisk pianist med et allsidig repertoar. Og underveis vant han blant annet en pris for en sterk fortolkning av Griegs Ballade i g-moll. På finalekonserten varte det en stund før han fant seg til rette med orkesteret, men han spilte seg opp og hadde en kraftfull innsats i den store kadensen i første sats.

En slik kveld er det selvsagt solistene som får det meste av oppmerksomheten. Men vi må ikke glemme Edward Gardner og orkesteret som støttet dem og som selv hadde mange sublime øyeblikk underveis, spesielt i Beethoven-konserten.

Det var enda en pianist i Grieghallen denne kvelden: Jarle Rotevatn som innledet konserten som solist i konkurransens signaturverk, Olav Anton Thommessens festlige, postmodernistiske «Mikrofantasi over Griegs a-moll» 

Musikalske personligheter

Bergens Tidende, 21.10.2014

Finale i The International Edvard Grieg Piano Competition

Miguel Harth-Bedoya, dirigent

Bergen Filharmoniske Orkester

Grieghallen

Bergenske Joachim Carr gjorde rent bord i Grieg-konkurransen

Først var de 24. Så var de tolv, så seks. Til sist var det bare tre igjen, tre unge pianister som hadde overlevd den harde silingen i den internasjonale Grieg-konkurransen på Troldhaugen. I går var tiden kommet til å presentere de tre finalistene på konsert i Grieghallen som solister sammen med BFO og den peruanske dirigenten Miguel Harth-Bedoya.  Svensk-danske Peter Friis Johansson og bergenske Joachim Carr hadde begge valgt å spille Robert Schumanns klaverkonsert, mens russiske Arseny Tarasevich-Nikolaev presenterte seg med Griegs klaverkonsert.

Det ble flere timer med klaverspill. Og så var resultatet endelig klart: Overveldende seir til vår lokale deltaker. Joachim Carr fra Fana gjorde rent bord. Han vant publikumsprisen. Han vant BFOs egen pris. Og han vant den internasjonale juryens førstepris i hovedkonkurransen. 

Musikalske konkurranser er ikke som andre konkurranser. Her er ingen eksakte, konkrete målestokker. Det gjelder ikke om å kunne spille raskest, høyest, lengst og komme først over målstreken. Fysiske og tekniske ferdigheter er nødvendige, men ikke tilstrekkelige betingelser. Men hva er det da som avgjør hvem som vinner? Hva er det som i går fikk publikum og orkester og jury til å komme frem til presist samme resultat?

Selvsagt dreier det seg om musikernes evne til å forme, frasere, tolke stoffet. Men trolig dreier det seg også om musikalsk personlighet, om det bildet de projiserer av seg selv i spillet. I Joachim Carrs tilfelle var dette bildet først og fremst preget av ro og myndighet. Han spilte Schumann-konserten med flott, avrundet klang, med delikate detaljer og kraft i de store utladningene – en romantisk klaverkonsert, ja vel, men fortolket gjennom en moderne bevissthet, spilt uten omsvøp, av en selvstendig, selvsikker pianist.

Peter Friis Johansson som vant tredjeprisen i hovedkonkurransen, hadde mange av de samme kvalitetene i sin tolkning av Schumann-konserten, men ikke samme ro og autoritet som Carr. Han spilte mer innad mot orkesteret, lyttende, følsom overfor ørsmå endringer i klang og tempo, noe som av og til ga tolkningen hans et litt nervøst preg.

Arseny Tarasevich-Nikolaev som vant 2. pris i hovedkonkurransen var en helt annerledes musikalsk personlighet – storslått, dramatisk. Hans Grieg var teknisk briljant og fargesprakende med omhyggelig utarbeidede detaljer og stor musikalsk gestikk. Det skal bli spennende å følge Tarasevich-Nikolaev fremover i karrieren. Han er bare 21 år, men spiller allerede i den gamle, grandiose stilen.

BFO og Miguel Harth-Bedoya som støttet fint opp om de unge solistene underveis, innledet konserten med et nyskrevet stykke av Olav Anton Thommessen, en spøkefull «Mikrofantasi over Griegs a-moll» med Jarle Rotevatn som solist. Og konserten sluttet med to utdrag av Harald Sæveruds Peer Gynt Suite nr. 1.

Arve Tellefsen var en hyggelig, morsom konferansier – og måtte som innbitt Rosenborg-fan selvsagt harselere over Branns siste tap.