Verk av Carl Nielsen og
David Monrad Johansen
Bergen Filharmoniske
Orkester, Bergen Filharmoniske Kor og Bergen Lærerhøgskoles Barnekor med
diverse solister.
Dirigent: Peter Ernst
Lassen
Torsdagskonserten sto i
einstøingenes tegn. Først danske Carl Nielsen, så norske David Monrad Johansen,
begge representert med store korverk fra begynnelsen av 1920-tallet: kantet,
sær musikk fra de europeiske randsonene.
Carl Nielsens Fynsk Forår
skildrer barndommens landlige idyll, sett på avstand fra København av en voksen
mann. Bildet er kjærlig, vemodig, men også lett ironisk, godmodig ertende – en dobbelthet som kom fint frem i
torsdagens oppførelse, under danske Peter Ernst Lassen stødige ledelse. Det var
mye bra orkesterspill, og det ble sunget sikkert og ryddig av koret, på noe som
nesten var dansk! – i hvert fald med så
energisk flate a-er og så imponerende myke d-er at danskene i salen ble rammet
av akutt hjemlengsel. Aller mest imponerende var Lærerhøgskolens barnekor som
med en kort, konsis og klokkeklar innsats fikk den fynske himmel til å åpne seg
over Grieghallen.
På denne bakgrunnen kom
solistene unektelig til å stå noe svakere: Kjell Magnus Sandve hadde til
eksempel en del problemer med intonasjonen i starten og ga en temmelig
blafrende utgave av «Den milde dag». Og det kompliserte «Æbleblomst»-avsnittet
der alle tre solister eksponeres, hadde mildt sagt et noe kaotisk preg.
David Monrad Johansens Voluspå
er et stort anlagt verk, regelmessig i formen, enkelt i melodikk og harmonikk.
Den ene korte melodiske frasen følger traust etter den andre og etterhvert
skapes det en alvorstung monumental frise. Verkets forsøk på å konstruere det «nasjonale»
ved å gripe musikalsk tilbake til middelalder og kirketonarter høres vel litt
betenkelig ut i dag, men på den annen side: Under Randi Stenes imponerende
sterke solo mot slutten fikk musikken plutselig så mye farge og glød, at vi et
kort øyeblikk trodde på volvens forsikring om at det ligger «undersame tavlur
av gull i grase».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar