Andakt og ekstase

Bergens Tidende Morgen, 16.04.1994

Bergens Filharmoniske Orkester

Håkon Austbø, klaver

Dirigent: Yoav Talmi

Grieghallen

Det gikk et sus gjennom Grieghallen på torsdag da Håkon Austbø satte fingrene i tangentene og åpnet Bela Bartoks tredje klaverkonsert. Alle skjønte med en gang at noe stort var i ferd med å skje, at dette ville bli en av disse sjeldne kveldene der solisten ikke bare avspiller musikken men lar den bli til på nytt, og der vi, publikum i salen, blir dratt med inn i prosessen og får lov å oppleve verket fra innsiden.

I tolkningen av Bartoks dødsverk plasserte Austbø seg fra første takt på knivens egg i en nervepirrende balanse mellom det strengt kontrollerte og det generøst åpne. Han har arbeidet seg gjennom alle tekniske problem, han kjenner og behersker dette komplekse verket, og spillet hans er gjennomskinnelig klart. Men det er også hele tiden høyspent sitrende, nesten nervøst anspent. For nettopp den suverene beherskelsen av alle detaljer gir ham overskudd til å gå i stadig dialog med verket – og med orkestret og salen: Han lytter intenst etter enhver nok så liten nyanse, ethvert nok så minimalt stemningsskift, klar til å korrigere og profilere, klar til å yte motspill og medspill. Og beveger seg ubesværet, med streng musikalsk logikk fra det åndeløst andaktsfulle i annensatsens adagio religioso til det rytmisk ekstatiske i den rasende, stampende tredjesatsen.

Også for Harmonien var dette en stor kveld. Det hele startet ganske visst med en temmelig valen og ukonsentrert oppførelse av Bachs tredje Brandenburgkonsert. Men så snart vi nådde frem til Bartok falt alt på plass. Og i det avsluttende verket, Tsjaikovskijs fjerde symfoni, fikk den israelske dirigenten Yoav Talmi orkestret til å spille bedre enn vi har hørt det på lenge: klart, overskuelig, med god totalklang og perfekte innsatser i blåsene. En sterk kveld. En av dem man husker.