Verk av Beethoven og Brahms
Bergens Filharmoniske Orkester
Valdis Zarins, fiolin
Dirigent: Heinz Wallberg
Grieghallen
Valdiz Zarins med Bergenfilharmonikerne i Grieghallen
Valdis Zarins har vunnet bergensernes hjerte. Det var høy
stemning og varme klappsalver da han kom inn i Grieghallen for å spille
solostemmen i Beethovens fiolinkonsert. Og tordnende applaus, stående ovasjoner
og mange fremkallelser etterpå. Hvilket er fullt forståelig. For det var mye
nydelig musikk underveis, fine, musikalske løsninger, sterke detaljer. F.eks.
fiolinens tyste, åndeløse gjenkomst mot slutten av første sats. Eller den
robuste, kraftige lyden av tre og tarm i tredjesatsens virtuose kadense. Og så
er det jo i det hele tatt flott at Harmonien i disse årene har en konsertmester
som kan stille opp som solist i et av fiolinlitteraturens største verk. Og
slippe godt fra det.
Men når alt dette er sagt, bør det også tilføyes at det var
mye i Zarins' tolkning som kunne diskuteres. Det var ufokuserte passasjer der
fraseringen manglet dybde, og steder der solostemmen tilsynelatende valgte å ta
musikalske snarveier. Spesielt i førstesatsen var det en hektisk nervøsitet
over spillet, en uro som også forplantet seg til omgivelsene, og det var som om
solist og orkester først kunne slappe av og la musikken strømme fritt hen mot
slutten av satsen da den halsbrekkende kadensen var overstått.
Etter pausen: Brahms' fjerde symfoni. Og tid til å glede seg
over Heinz Wallberg, en gjennommusikalsk dirigent av den gamle skolen. Sett fra
salen kan hans slagteknikk kanskje virke noe forvirrende og uortodoks, men øret
tar ikke feil: Her er en dirigent som kjenner sin Brahms og som med omhu og
kjærlighet formår å samle hele orkestret, fokusere alle dets energier. I hans
tolkning får denne mektige symfonien en pulserende, organisk karakter, med
sterke, muskuløse yttersatser som ramme om en varm, kompleks andante og en
spøkefull wienerisch allegro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar