Rosendal
Kammermusikkfestival 2018
Leif Ove
Andsnes, Matthias Goerne, Bertrand Chamayou, Henning Kraggerud, Kirill
Gerstein, Dover String Quartet m.fl.
En frontberetning om musikalske konflikter og oppbrudd i en turbulent periode
Det var
belgmørk himmel og voldsomme skybrudd over Kvinnherad på torsdag – kanskje et
passende vær for det temaet Leif Ove Andsnes hadde valgt som ramme om årets
kammermusikkfestival på Baroniet i Rosendal.
De to første
årene satte han og festivalmusikerne søkelys på en enkelt komponist. I 2016
gjaldt det kammermusikken til Schubert, siste år var det Mozart. Men i år har
Andsnes valgt et annet grep. Festivalens overskrift er «I skyggen av en krig».
Nærmere bestemt dreier det seg om første verdenskrig, om musikk skrevet i og
omkring årene 1914-1918.
Slik programmet
er sammensatt, blir det anledning til å reflektere over hvordan store
historiske begivenheter på ulike måter kan slå inn i en periodes musikkliv.
Noen av komponistene som er representert på programmet, hadde selv vært med i
krigen, andre var vitne til krigshandlinger på avstand, mange tok
krigserfaringer med seg og lot dem farge det musikalske uttrykket.
Men mer enn en
konsertrekke om temaet musikk og krig, ble festivalen en slags frontberetning
fra musikkens egen, «indre» historie, en beretning om musikalske konflikter og
oppbrudd i en turbulent periode.
Man kunne
kanskje trodd at dette ville bli en festival med Arnold Schönberg, Alban Berg
og Anton Webern i sentrum. For i de vanlige musikkhistoriske oversiktene
fremstilles årene omkring første verdenskrig som nettopp disse komponistenes
periode, de årene da de og andre sentraleuropeiske kolleger sprengte seg ut av
det tradisjonelle tonespråket og skapte det som med tiden skulle bli til
tolvtonemusikken og den musikalske modernismen.
Men i Rosendal
var det ikke noe Schönberg på programmet, og Berg og Webern var bare
representert med hver sitt ultrakorte stykke. Til gjengjeld var programmet
stappfullt av komponister som valgte å gå helt andre veier. Festivalen ble på
denne måten et oppgjør med forestillingen om musikkhistorien som en rettlinjet
utviklingshistorie og en demonstrasjon av det sprikende, musikalske mangfoldet
som preget perioden
Festivalen
åpnet med Andsnes selv i en klar, sterk tolkning av Carl Nielsens
klassiskinspirerte Chaconne (op. 32) fra 1916 ¬ - etterfulgt av fiolinisten
Akiko Suwanai og pianisten Ingrid Andsnes som fremførte Béla Bartóks Rumenske
Danser fra 1915. Og dermed var ett av ytterpunktene i perioden markert:
Komponister fra de europeiske randområdene som skapte sitt eget, personlige
uttrykk inspirert av eldre musikalske former eller av folkelige
musikktradisjoner.
I tillegg var
periodens impresjonistiske strømninger representert på åpningskonserten med den
unge, franske pianisten Bertrand Chamayou som ga en forrykende, virtuos
fremførelse av Maurice Ravels «Le Tombeau de Couperin» (1914-17).
Fredag
formiddag var det fremdeles mørkt og truende vær ute. Men i den store
konsertsalen var det lys og munter stemning da fiolinisten Henning Kraggerud
akkompagnert av Ingrid Andsnes startet med Fritz Kreislers spøkefulle «Toy
Soldier`s March» fra 1917 – som en påminnelse om at det i denne perioden
faktisk også gikk an å skrive lett og festlig underholdningsmusikk.
Og så gikk det
løs med tunge, mer alvorlige saker. Henning Kraggerud var på scenen igjen og ga
sammen med den store, russisk-amerikanske pianisten Kirill Gerstein en mørk,
robust tolkning av Leoš Janáčeks Fiolinsonate (1914) og Gerstein satt senere
alene ved flygelet og spilte en brennende versjon av Alexander Scriabins
ekspresjonistiske solostykke «Vers la flamme» (op. 72) fra 1914.
Men den helt
store opplevelsen fredag formiddag var Alexander Zemlinskys Strykekvartett no.
2 (op. 15) fra årene 1914-17 – et 40 minutters langt, nesten uutholdelig
spennende forløp der korte temaer blir variert og endevendt i lange
spenningsbuer, musikk som kjemper med å finne nye veier ut av det tradisjonelle
tonespråket – her fremført med kolossal uttrykkskraft av den unge, fantastiske
Dover String Quartet.
Og så var
fredagen slett ikke forbi ennå. For i Kvinnherad kirke var det sent på kvelden
enda en konsert: Schuberts «Winterreise» sunget av Matthias Goerne akkompagnert
av Leif Ove Andsnes.
Schuberts
storverk fra 1827 passer vel ikke spesielt godt til festivalens tema om musikk
i skyggen av Første verdenskrig. Men det spiller ingen rolle. Denne
kveldskonserten ble fredagens – kanskje årets – musikalske høydepunkt.
I Goernes etter
hvert mange plateversjoner av «Winterreise» har vi kunnet følge hvordan han
stadig finner nye kvaliteter og nye ekspressive muligheter i dette verket. Og
vi har i andre innspillinger hørt ham ta på seg store, tunge operaroller. Nå
fikk vi så enda en versjon av «Winterreise», sunget live og preget av Goernes
operaerfaringer – en mer dramatisk, mer uttrykksfull, mer kraftfull tolkning
enn han noen gang tidligere har presentert. En skjellsettende opplevelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar