Verk av Rameau, Mozart, Britten og Schönberg
Randi Stene, mezzosopran
Terje Tønnesen, leder
Det Norske Kammerorkester
Grieghallen
Det Norske Kammerorkester etter vaktskiftet. Høyprofesjonelle og effektive tolkninger av Britten og Schönberg.
Blir det nye takter etter at Terje Tønnesen har avløst Iona
Brown som leder av Det Norske Kammerorkester? Den første konserten med årets
festspillmusikere ga ingen klare svar på dette spørsmålet. Programmet var
tydeligvis først og fremst beregnet på å demonstrere spennvidde - med et
repertoar fra Rameaus tidlige 1700-tall til Brittens sene 1900-tall, med verker
for ulike typer besetninger, med Randi Stene som solist osv. Men uansett at
programmet pekte i mange forskjellige retninger på en gang, så demonstrerte
konserten også at DNK fremdeles er et høyprofesjonelt, effektivt ensemble. Også
etter vaktskiftet.
Av og til
fungerer det hele kanskje nesten litt for effektivt. Det startet i hvert fall
med en fremførelse av Mozarts symfoni nr. 29 så stramt kontrollert, så
strømlinjet, men også så forsiktig og hyperkorrekt at det var vanskelig å
forstå at denne musikken faktisk opprinnelig ble skrevet av et uregjerlig
teenage-idol. Da var det mer humør og kraft i det andre verket fra 1700-tallet,
en suite fra Rameaus opera-ballett «Les Indes galantes», lett og munter musikk
full av eksotiske lydeffekter og musikalske vitser, spilt med fin sans for de
elementære underholdningsverdiene.
Kanskje var
det en aldri så liten indikasjon av Terje Tønnesens planer med DNK at det var
de to verkene fra 1900-tallet som representerte den musikalske dybden og
tyngden i kveldens program. Før pausen sto Randi Stene i sentrum og forgylte
med sin overdådige, ekspressive stemme Benjamin Brittens dramatiske kantate
«Phaedra». Og så, etter pausen, det verket man virkelig kommer til å huske fra
denne kvelden: DNK-strykerne alene på scenen i en intens, overbevisende
tolkning av Schönbergs «Verklärte Nacht». En lang, sammenhengende kjede av
musikalske begivenheter, en dramatisk musikalsk fortelling hvor alle elementer
er betydningsbærende, alle stemmer har sin logiske plassering.
Gjennomkontrollert, men med rom for de store, hyperekspressive utladninger.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar